Tidligere møter i DKNVS Akademi

2023

23. oktober – akademimøte.

Konflikter og dilemmaer i det grønne skiftet.

Hvordan løser vi energikrisen når tiltakene går på bekostning av økologisk og biologisk bærekraft?

Ivar Herfindal

Verd(i)setjing av natur

Ivar Herfindal, biolog og forsker ved Gjærevollsenteret sa dette i forkant av foredraget sitt: «Eg vil prata litt om korleis ein kan måla og kvantifisera naturverdi, kva kunnskapsgrunnlag som finst og kva utfordringar me har med å samla inn data om naturen. Eit betre kunnskapsgrunnlag vil truleg føra til ein betre debatt, fordi me ikkje lenger diskuterar kva konsekvensar inngrep vil ha for naturen, men heller kva me er villig til å akseptera av tap.»  Se presentasjonen. 
 

 

Grete K. Hovelsrud

Krysspress og energi: Klima, natur, kultur

Grete K. Hovelsrud er professor i miljøsosiologi ved Nordlandsforskning og Nord Universitet. Hovelsrud er antropolog med bred og mangeårig erfaring fra forskning i Arktis, og er ekspert på tverrfaglige studier om sårbarhet og tilpasning til klimaendringer. Det å forstå hvordan lokale forhold påvirker oppfatninger om klimaendringer og evne til omstilling, er en sentral del av hennes forskningsarbeid.

Foredraget publiseres ikke. 

Foto av foredragsholder Ivar Herfindal

Ivar Herfindal. Foto: privat

Foto av Grete Hovelsrud

Grete K. Hovelsrud. Foto: Nordlandsforskning

25. september – akademimøte

Unni Karin Moksnes:

Psykisk helse og livskvalitet hos ungdom, betydning av personlige mestringsressurser

Barne- og ungdomsårene er en viktig periode i livet for å legge grunnlaget for helse og livskvalitet. Foredraget vil omhandle forståelse av opplevelse av stress i ungdoms hverdagsliv og betydningen av mestringsressurser i sammenheng med psykisk helse og livskvalitet sett i et helsepsykologi og folkehelseperspektiv.

Unni Karin Moksnes er professor ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun er også utdannet sykepleier. Moksnes har forsket innen helsepsykologi og folkehelse på barn og unges helse og livskvalitet, samt betydningen av sårbarhetsfaktorer og beskyttende faktorer og ressurser for helse og livskvalitet. Forskningsprosjektene har i stor grad omfattet samarbeid med skoler og skolehelsetjeneste.

Foredraget publiseres ikke. 

 

Fredrik Jutfelt:

Forskningsjuks i publisert forskning

Fredrik Jutfelt holder kveldens andre foredrag, hvor han vil snakke om forskningsjuks i publisert forskning. Jutfelt er professor i zoofysiologi ved institutt for biologi ved NTNU. Utover sin egen forskning om hvordan dyr er fysiologisk tilpasset miljøet sitt, har han vært aktiv i granskning av publisert forskning og har bidratt til at flere artikler, blant annet i Science, har blitt trukket på grunn av forskningsjuks.

Foredraget publiseres ikke. 

Randi B. Wærdahl holder foredrag i DKNVS Akademi 28.11.2022

Fredrik Jutfelt. Foto: privat

Unni Karin Moksnes. Foto: NTNU

Lokaldemokratiet 4. september

Se opptak fra møtet (YouTube). 

Uka før valget diskuterte politikere og forskere utfordringene i lokaldemokratiet i et felles møte mellom DNVA og DKNVS. Ole Torp ledet panelet, som så på styrker og svakheter i organisering og virkemåte i bygd og by.

Møtet var det femte i DNVAs serie om  «Demokratiets tilstand 2023″og DKNVS var medarrangør i Erkebispegården. .

Panelet bestod av:

Paneldeltakerne på møtet 4. september 2023. Fotomontasje: DNVA

24. april – akademimøte

Mer er ikke alltid bedre: Vårt felles ansvar for en bærekraftig medisin.

For 25 år siden var det nesten tabu for leger å tematisere fenomenet «medisinsk overaktivitet», både i klinikken og akademia. Det ble i mange kretser ansett som faglig undergravende og illojalt.

I dag er situasjonen en annen. OECD anslår bramfritt 20% av all aktivitet i vestlig medisin som bortkastet («wasteful spending»). Ikke bare beslaglegger aktiviteten ressurser som kunne vært brukt til bedre formål, den kan til og med skade enkeltpasienter. Dette angår oss alle – også i Norge.

Under ledelse av NTNUs Gunnar Bovim rettet Helsepersonellkommisjonens rapport Tid for handling (NOU 3/24) nylig søkelyset mot overdiagnostikk og overbehandling. Vi bruker antakelig ikke urimelig mange ressurser på helsetjenester samlet sett, men vi ligger på verdenstoppen i bruk av avansert billeddiagnostikk (MRI), for å nevne noe. Vi blir ikke friskere av det. Og som en konsekvens av medisinsk overaktivitet, tar også klimaet skade.

I denne forelesningen forklarer Getz hva som menes med overdiagnostikk og overbehandling, og diskuterer hvor komplekse og gjenstridige disse problemene er. Hva kan vi sammen gjøre med saken?     

Linn Okkenhaug Getz er professor i medisinske atferdsfag og seniorforsker ved allmennmedisinsk forskningsenhet, institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM). Hun er også nestleder med ansvar for ISMs undervisning ved medisinstudiet ved NTNU.

Mytens musikalske muligheter: David and Bathsheba som opera.

Hva har den 2500 år gamle bibelfortellingen om David og Batseba å si oss i dag? Hvor ligger mytens kraft og karakter? Hvilke muligheter gir den musikalsk og hvordan er det løst?

Ståle Kleibergs opera David and Bathsheba har vært fremført i flere land. I år settes den opp på nytt, denne gang i en polsk-norsk samproduksjon hvor Trondheim Symfoniorkester & Opera er norsk samarbeidspartner. Forestillingene i Trondheim fant sted 24. og 25. mars. I Polen spilles den fire ganger i mai.

I kveldens foredrag forteller komponisten selv om verkets idé og innhold.

Ståle Kleiberg er en komponist med betydelig internasjonalt gjennomslag. De fleste av hans verk er skrevet på bestilling fra anerkjente orkestre, ensembler og utøvere. Det er også utgitt en rekke innspillinger av hans musikk. Kleiberg er professor i komposisjon og musikkvitenskap ved NTNU. David and Bathsheba er et av hovedverkene i hans produksjon. Trondheim Symfoniorkesters innspilling av verket ble nominert til Grammy i klassen Best Opera Recording i 2013.

Randi B. Wærdahl holder foredrag i DKNVS Akademi 28.11.2022

Linn Okkenhaug Getz. Foto: Anne-Line Bakken

Ståle Kleiberg. Foto: NTNU

27. mars – akademimøte

Geologisk kartlegging av havbunnen – nye data fra havområdene (Mareano-programmet) og kystsonen

Mareano ble opprettet i 2005 som et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Norske områder i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard og Jan Mayen dekker til sammen ca. 2 millioner kvadratkilometer. Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene.

Programmet skal øke kunnskapen om havbunnen, og bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket gjennomfører den daglige faglige driften. I løpet av 18 år med kartlegging er ca. 15 prosent, eller rundt 300 000 km2 av havbunnen kartlagt.

Reidulv Bøe er seksjonsleder i maringeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

Dyrevelferd som konfliktområde

Nordmenn spiser mer kjøtt enn noensinne, men parallelt med den økt appetitten for kjøtt øker interessen for dyrevelferd i husdyrproduksjon, både som diskusjonstema, utgangspunkt for aktivisme og også som forskningsobjekt.

I prosjektet GoodAnimal (Animal Welfare for Sustainable Futures) studeres dyrevelferd som et eskalerende konfliktfelt i samfunnsdebatten. Dyrevelferdsforskningen har over tid utvidet og utviklet kunnskapsgrunnlaget for hva som må til for at dyr skal ha god velferd. Parallelt har det skjedd en utvikling av forståelser av hva som er god dyrevelferd blant husdyrprodusenter og i det norske samfunnet.

Hilde Bjørkhaug tok sin doktorgrad i sosiologi ved NTNU i 2007. Hun har spesialisert seg i sosiologi om mat og landbruk og spørsmål om bærekraftige matsystem.

Randi B. Wærdahl holder foredrag i DKNVS Akademi 28.11.2022

Reidulv Bøe. Foto: NGU

Hilde Bjørkhaug. Foto: NTNU

2. mars – Gunnerusforelesningene

Kjernekraft – ingen vei utenom?

På Gunnerusforelesningene 2023 var tema «kjernekraft som energikilde». Hvilken kunnskap har vi om kjernekraft nå? Kommer vi utenom kjernekraft i energimiksen framover?

 

Kjernekraft for bærekraft

Jan Emblemsvåg har engasjert seg i thoriumbasert kjernekraft. Han er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU Ålesund.

Emblemsvåg har vært professor ved NTNU siden 2020, men før den tid har han hatt flere topplederstillinger i industrien siden 2004, blant annet som verftsdirektør/ innovasjonsdirektør i Vard, SVP Ship Design & Systems i Rolls-Royce Marine og adm.direktør på Midsund Bruk. Han har i tillegg hatt bistilling i det akademiske siden 2006 (BI, Høyskolen i Ålesund og NTNU).

 

Kjernekraft: Fordeler, utfordringer og usikkerheter

Ole Christian Lind er utdannet kjernekjemiker fra UiO, med doktorgrad fra NMBU på radioaktive partiklers egenskaper. Han har 25 års erfaring innen radioøkologi, radiokjemi og miljøkjemi.

Lind er forskningsdirektør i et av NFRs sentre for fremragende forskning CERAD SFF, på norsk kalt Senter for radioaktivitet, menneske og miljø. Han har erfaring fra en rekke EU, IAEA, NATO og NFR- prosjekter og har vært på mange ekspedisjoner og samlet prøver fra områder påvirket av radioaktiv forurensing fra atomulykker og utslipp slik som for eksempel Novaja Semlja, elvene Ob og Jenisej inkludert ved atomanlegget Krasnoyarsk-26, sentral-Asia, Palomares i Spania, Tsjernobyl, Fukushima og Savannah River site, i USA.

Etter foredragene ledet styremedlem i DKNVS og professor em. Jostein Grepstad paneldebatten, også med spørsmål fra publikum.

 

Randi B. Wærdahl holder foredrag i DKNVS Akademi 28.11.2022

Ole Christian Lind er professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU. Foto: NMBU.

Jan Emblemsvåg er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU Ålesund. Foto: NTNU

23. januar – akademimøte og diplomutdeling

Den grønne steinalderen – Mineraler og materialer for det grønne skiftet

Mineraler og metaller inngår over alt i våre daglige liv og utgjør essensielle brikker i utvikling av nye energiløsninger og teknologier. Vi møter mange utfordringer for å dekke framtidens mineralbehov; både innen leting etter nye forekomster, forskning, produksjon, tilgang og gjenbruk.

Foredraget gir innblikk i hva som nå skjer i ulike deler av verden når det gjelder tilgang til kritiske mineraler og materialer som trengs for å nå målene om grønnere og bærekraftige samfunn.

Morten Smelror er forsker ved Norges geologiske undersøkelse.

 

Diplomutdeling

Etter foredraget var det utdeling av diplom til årets nye medlemmer.

Randi B. Wærdahl holder foredrag i DKNVS Akademi 28.11.2022

Morten Smelror. Foto: NGU

2022

28. november – akademimøte

«Å nyte sin rette arv og eiendom.» Karine Alvsdotter og Inger Ottesdotters tvist om Giske-godset på 1520- og 30-tallet

Randi Bjørshol Wærdahl. Tidlig på 1520-tallet ble jomfru Karine Alvsdotter til Grefsheim på Hedmarken rette arving til Giske gård og gods på Sunnmøre. Men Karine fikk verken tilgang på gården, godset eller de inntekter de genererte, fordi alt ble holdt ulovlig av fru Inger Ottesdotter til Austrått.

Med utgangspunkt i Karines arbeid for å sikre seg Giske, vil Bjørshol Wærdahl vise hvilken rolle tingordningen spilte i konflikten mellom de to adelskvinnene og hvordan deres handlinger speilet lovens bestemmelser om fullmyndige kvinners rettslige handleevne.

Bølger i hav og klima. 

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen. Vannbølger har fascinert mennesker til alle tider, og dette har vært og er fortsatt et svært aktivt forskningsfelt. Når de møter strømninger i vannet, har mange sjøfolk erfart at bølgene plutselig kan vokse seg høye og farlige, men bølger og strøm virker også sammen på en mer subtil måte, slik at det skapes nye strømninger.

Disse bevegelsene, såkalt Langmuir-sirkulasjon, var lenge mest en kuriositet fram til man i de siste par tiår innså at de spiller en viktig rolle for været og klimaet på jorda. De er nemlig med på å blande vann fra overflaten ned i dypet, og dermed frakte varme og gass som CO2 mellom hav og atmosfære. Å forstå bølgenes rolle i vær og klima er plutselig viktigere enn noen gang.

Randi B. Wærdahl holder foredrag i DKNVS Akademi 28.11.2022

Randi Bjørshol Wærdahl. Foto: NTNU

Simen A.Å. Ellingsen holder foredrag på akademimøtet 28.11.22

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen. Foto: NTNU 

24. oktober – akademimøte

Arkitektur og sosial bærekraft

Eli Støa har vært professor i Bolig og Bosetting ved Fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU siden 2006. Hun er utdannet arkitekt ved NTH i 1984. I akademimøtet 24. oktober snakket hun om sosial bærekraft – hva betyr det egentlig og hvorfor er det viktig? Og ikke minst, hvordan kan det omsettes til konkrete valg og løsninger?

I innlegget diskuterte Eli Støa hvordan arkitektur, boligløsninger og gode prosesser kan bidra til sosial bærekraft ved å legge grunnlag for nabofellesskap og sosial miks.

Valg av preses og visepreses. Innvalg nye medlemmer. 

Etter foredraget var det valgmøte for medlemmer av DKNVS Akademi. Her ble det valgt inn preses og visepreses for de neste tre årene. Det ble også gjennomført votering av nye medlemmer, som foregikk i en kombinasjon av elektronisk forhåndsstemming og fysisk stemming på møtet. 

Eli Støa holder foredrag på akademiet 24.10.2022

Eli Støa. Foto: NTNU

May Thorseth ble i møtet gjenvalgt som preses for perioden 01.01.23 – 31.12.2025. Foto: Thor Nielsen/DKNVS. 

26. september – Ekstra akademimøte

Visjoner for utdanning, forskning og utvikling

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kom til et ekstra møte i DKNVS Akademi med sine tanker om utdanning, forskning og utvikling. 

Etter foredraget svarte statsråden på spørsmål fra salen, samt et panel fra DKNVS. 

Mette Bye

Etter foredraget svarte statsråd Ola Borten Moe på spørsmål fra et panel fra DKNVS Akademi, samt fra publikum. Foto: DKNVS

Ola Borten Moe hadde også med seg svar på hva som bør gjøres framover. Foto: DKNVS

12. september – Akademimøte

Hva står etisk sett på spill fosterdiagnostikken?

Regjeringens nye abortutvalg har hatt sitt første møte. I utvalget sitter kveldens foredragsholder, professor i medisinsk etikk Berge Solberg.

I foredraget kommer Solberg til å snakke mest om hva som etisk sett står på spill  i fosterdiagnostikken – konsentrert rundt temaene funksjonshemming og foreldreskap. Men han vil også snakke om abortloven – sett fra fosterdiagnostikk-etikk-perspektivet.

Ny bioteknologilov. Vitenskap, etikk og politikk

Pepe (Kjell Åsmund) Salvesen er professor og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Han er klinikksjef ved Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital.

Salvesen vil snakke mest om ultralyd, men også om abort.

Trykk på tittel for å se presentasjonene. 

Mette Bye

Berge Solberg. Foto: NTNU

Kjell Åsmund Salvesen. Foto: NTNU

2. mai – Akademimøte

Pandemi, vaksiner og konspirasjon

Asbjørn Dyrendal fra NTNU tar utgangspunkt i pandemien når han snakker om konspirasjonsteorier. Dyrendals forskningsinteresser dreier seg i hovedsak om religion i samtiden, dens ulike uttrykk og betingelser, samt enkelte teoretiske og metodiske spørsmål. De religiøse uttrykkene spenner fra fundamentalisme til «new age» og er ofte innom ulike former for esoterisme. Dyrendal har arbeidet mye med satanisme, apokalyptisk tenkning og konspirasjonskultur, de siste årene mest med konspirasjonskultur og samfunn i krysskoblingen mot psykologi.

Covid 19-pandemien og immunforsvaret. Hva har vi lært og hva kan vi vente oss fremover? 

Ja, hvor bærer det hen med pandemien? Dette vil immunolog og UiO-professor Anne Spurkland svare på. Spurkland fikk Forskningsrådets formidlingspris i 2021 for «sin uredde formidling og folkeopplysning om immunforsvaret».

Mette Bye

Asbjørn Dyrendal. Foto: NTNU

Anne Spurkland. Foto: UiO

28. mars – Akademimøte

Forskning på sand og stein: Hva det har betydd for petroleumsindustrien – og omvendt

Erling Fjær er sjefforsker ved SINTEF Industri. Han sier dette om sitt foredrag i akademiet 28. mars:  «Det er et faktum – enten vi liker det eller ikke – at petroleumsindustrien har hatt en enorm innflytelse på den økonomiske utviklinga av det norske samfunnet de siste 50 åra. Denne industrien involverer en rekke fagområder, og selv om bergmekanikk neppe er det første man tenker på i forbindelse med petroleumsutvinning, så er også dette fagfeltet av vesentlig betydning.

Mette Bye

Erling Fjær. Foto: Sintef

3. mars – Gunnerusforelesningene:

Norge og EU i femti år. Integrasjon og globale utfordringer i norsk europapolitikk.

Gunnerusforelesningene i Trondheim ble igjen arrangert fysisk i den gamle festsalen i Katedralskolen. Samtidig ble forelesningene strømmet for første gang. Møteleder var Mats Ingulstad, med foredrag fra Geir Ketil Almlid og Erik Oddvar Eriksen.

Geir Ketil Almlid: Vest-europeiske stormakters rolle i norsk europapolitikk. 

Almlid trekker lengre historiske linjer helt tilbake til 1950-tallet og frem til i dag, for å diskutere hvilken rolle særlig Storbritannia og (Vest-)Tyskland har spilt og vil spille for norsk europapolitikk.

Erik Oddvar Eriksen: Norge og EU – fra interessefellesskap til skjebnefellesskap.

Eriksen ønsker å få fram utviklingen etter 1994, den dype integrasjonen i EU og Norges stadig tettere forhold til og avhengighet av Unionen, også for å få gjort noe med de globale utfordringer.

Se opptak av Gunnerusforelesningene 2022 på YouTube. 

Mette Bye

Geir Ketil Almlid. Foto: Nord universitet

Erik Oddvar Eriksen. Foto: Arena

28. mars: Digitalt medlemsmøte

 

31. januar – digital diplomutdeling

 

Nye medlemmer i DKNVS Akademi får tradisjonelt utdelt diplomet på årets første akademimøtet. Men også i 2022 ble møtet digitalt, med en kombinasjon av ferdiginnspilte og direktesendte sekvenser. Hele diplomutdelinga ble tatt opp, og du kan se videoen på YouTube. 

Byantikvar i Trondheim, Mette Bye, holdt kveldens foredrag om Harsdorff – mannen og bygningen.

 

2021

29. november: Akademimøte og medlemsmøte

 

Kunst og kreativitet

Kunstner, professor og akademimedlem Anne-Karin Furunes i samtale med kurator Solveig Lønmo

Lønmo og Furunes tar utgangspunkt i Furunes’ utstilling «Plissé» i Stiftsgården sommeren 2021, men snakker også om hvordan det er å være kunstner og akademiker.

Anne-Karin Furunes. Foto: NTNU

Solveig Lønmo foran Anne-Karin Furunes’ «Augusta Christensen» (2021) Foto: Freia Beer

18. oktober – Akademi, offentlighet og autonomi.

Helge Høibraaten

Det historiske perspektivet spiller en viktig rolle i dette foredraget. Høibraaten vil forsøke å se på akademienes rolle innen rammen av vitenskap på den ene side, offentligheten på den andre.

Helge Høibraaten er professor emeritus i filosofi ved NTNU. Han har siden 1984 ledet Vitenskapsteoretisk Forum ved NTNU, et tverrfaglig forum for diskusjon av vitenskapene og deres forhold til etikk, estetikk og teknologi.

Høibraten har særlig arbeidet med politisk filosofi og forholdet mellom filosofi og samfunnsteori, også kulturkritikk.

I sin ungdom presenterte han for et norsk publikum Jürgen Habermas’ bok om offentlighetens historiske fremvekst og strukturendring i nytidens Europa. Det oppstod på 1700-tallet institusjoner og lokaler for diskusjon – «coffee houses», salonger o.l., samt tidsskrifter og aviser – som i stadig større grad åpnet seg for allmenheten. Her ble litteratur og kunst kritisk diskutert og i den forbindelse vokste blant annet romanen frem. En slik kritisk prøvende holdning ble også anvendt på politikk og politiske prosesser rundt parlamentet, i perioden da parlamentarismen vokste frem i Storbritannia. Offentlighetens fremvekst var en del av opplysningen, og vitenskapen og dens kulturelle betydning utgjorde et viktig temafelt, jfr. Diderot og hans medarbeideres Encyclopédie.

26. april – Generalkonduktør Christopher Hammer og DKNVS

Magne Brekke Rabben

Christopher Hammer (1720 – 1804) ble DKNVS’ økonomiske redningsmann da han testamenterte hele sitt bo til selskapet. Midlene selskapet arvet fra Hammer, ble brukt til å finansiere viktige vitenskapelige bidrag utover 1800-tallet, men det lot seg ikke gjøre uten å omgå enkelte punkter i Hammers testamente. Magne Brekke Rabben er teknologi- og vitenskapshistoriker og førstebibliotekar NTNU Gunnerusbiblioteket. I dette foredraget gir han et innblikk i Christopher Hammers historie, hans bok- og manuskriptsamling og hans rolle i historien til DKNVS.

25. februar – Gunnerusforelesningene: Er demokratiet i fare?

De årlige Gunnerusforelesningene i Trondheim ble i 2021 et hel-digitalt arrangement. Professorene Øyvind Østerud og Carl Henrik Knutsen fra Universitetet i Oslo var invitert til å snakke om temaet «Er demokratiet i fare» fra hver sin vinkling. Etter foredragene deltok Østerud og Knutsen i en zoom-samtale med professor Jennifer Leigh Bailey fra NTNU og preses May Thorseth i DKNVS. I denne videoen får du se foredragene, men ikke den etterfølgende panelsamtalen.

25. januar 2021 – digital diplomutdeling

Hvert år kan nye medlemmer i DKNVS Akademi komme og få sitt diplom – selve beviset på medlemskapet – i et arrangement i Trondheim Katedralskoles gamle festsal. I korona-året 2021 ble det dessverre ikke mulig. Erstatningen ble derfor en digital diplomutdeling. I denne videoen blir 2021-medlemmene presentert, du får møte et par «gamle» medlemmer, Helge Holden og Margrethe C. Stang, og du får se hvem som jobber i DKNVS. Videoen starter med en samtale mellom preses May Thorseth og klasselederne Jostein Grepstad og Jakob Maliks.

2020

7. desember – webinar i samarbeid med NiT

Axel Christophersen: Under Trondheim

Etter foredraget gikk et panel – bestående av Ola By Rise, kommunaldirektør for kultur, næring og idrett, Tanja Holmen, reiselivsdirektør og forfatteren selv, Axel Christophersen – nærmere inn på Trondheims historie og hvilken betydning historien har i dag, både for byens innbyggere og turist- og opplevelsesnæringen. Debatten ble ledet av Berit Rian, NiT.
Axel Christophersen. Foto: Museumsforlaget

11. november 2020 (zoom)

Reginald Hermanns: What can modern dating methods tell us about landslides, and «The Man», the unstable mountain in Møre og Romsdal?

Bilde av Reginald Hermanns. Foto: NGU
Nordlys. Foto: Pixabay

7. september (webinar)

Augustine Arukwe: Microplastics in the Environment: Real issue of societal concern or an identity science problem?

Foto av Augustine Arukwe. Foto: NTNU

25. mai (webinar)

Jan Kristian Damås: Covid 19 – finnes det en kur?

Foto av Jan Kristian Damås

20. april (webinar)

Margrethe C. Stang: Jøder, muslimer og andre vantro i middelalderens bildeverden

23. mars

Dette akademimøtet ble avlyst grunnet koronapandemien. Foredragene gjennomføres i stedet 7. september. 

Gunnerusforelesningene torsdag 27. februar

Atombomben 75 år

Signe A. Flottorp, Folkehelseinstituttet/Norske leger mot atomvåpen og Sverre Lodgaard, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Møtet ble ledet av Trygve Lundemo fra Adresseavisen.

13. januar – akademimøte og diplomutdeling

 

Kåre Bjørkøy: Stemmens akustiske egenskaper – om hvordan stemmer kan trenes til å fungere bedre og bære godt.

Marisa di Sabatino: Silicon Solar Cells: what’s new?

2019

9. desember

Tone Frost Bathen: MR-avbildningens rolle i diagnostikk og persontilpasset behandling av prostatakreft

Anders G. Finstad: Biodiversitetsdynamikk i antropocen

11. november

Thomas Brandt, NTNU: MANGFOLD OG HELHET? Utdrag fra de norske forskningsrådenes historie

Astrid Lægreid, NTNU: SYSTEMBIOLOGI OG PERSONTILPASSA HELSETENESTER – nye muligheiter med avansert datavitskap

Valg av ny preses og visepreses for perioden 01.01.2020 – 31.12.2022.

14. oktober

Jakob Maliks: AKADEMIENES ROLLE I DAGENS SAMFUNN

Innvalg av nye medlemmer fra 2020. 

6. september

Sepehr Haghighi, Karolina Jawad, Jørgen Nygård Varpe, Shreejay Shrestha, Espen Wik: SEISMERSSION – an immersive sonic exploration of noise pollution in the oceans

29. april

Eli Raanes: DØVBLINDE PERSONERS BRUK AV TAKTILT TEGNSPRÅK

Ola M. Sæther: STOFFERS BIOGEOKJEMISKE KRETSLØP – NATURLIGE OG ANTROPOGENE PROSESSER

 

Eli Raanes. Foto: NTNU
Ola M. Sæther. Foto: NGU

Gunnerusforelesningene 7. mars 2019

KLIMAOPPRØRET OG FORSKERNE: Er opprør det eneste som kan redde oss nå? 

Bjørn Samset, CICERO, Espen Moe, NTNU,  Lina H. Ingeborgrud, NTNU. Ordstyrer Unni Eikeseth

Bjørn Samset. Foto: Cicero
Espen Moe. Foto: NTNU
Lina H. Ingeborgrud. Foto: NTNU
Unni Eikseth. Foto: NTNU

11. februar 2019

Soilikki Vettenranta: FALSKE NYHETER, TROLLFABRIKKER OG DEN TAPTE SANNHETEN 

Lars Morten Rimol: KONSEKVENSER AV FOR TIDLIG FØDSEL OG LAV FØDSELSVEKT PÅ HJERNENS UTVIKLING

 

Soilikki Vettenranta. Foto: NTNU
Lars Morten Rimol. Foto: NTNU

14. januar 2019

Ernst Håkon Jahr: LÆRER OG KIRKESANGER ANDREAS FERAGEN FRA TRONDHEIM – SKOLEMESTERNES KONGE PÅ 1800-TALLET

Linda Hildegard Bergersen: HVA SKJER I HJERNEN NÅR DU ER FYSISK AKTIV? Eller: Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen.

 

Linda H. Bergersen. Foto: UiO
Ernst Håkon Jahr. Foto: UiA

2018

10. desember 2018

Bjørnar Olsen: HVOR BÆRER DET HEN? ET ARKEOLOGISK PERSPEKTIV PÅ TINGENES IBOENDE DJEVELSKAP

Rolf Anker Ims: ARKTISKE ØKOSYSTEMER BLIR UTSATT FOR EKSTREME KLIMAENDRINGER: HVA BØR FORSKERNE GJØRE?

Kjetil Hafstad: NY KUNNSKAP OM SAMFUNN OG MILJØ FORANDRER TEOLOGISK TENKNING 

Bjørnar Olsen. Foto: UiT
Rolf Anker Ims. Foto: UiT
Kjetil Hafstad. Foto: UiO

12. november 2018

Elisabeth Darj: VAD ÄR GLOBAL HÄLSA EGENTLIGEN?

Arne A. Stamnes: GEOFYSISK BLIKK PÅ ØRLANDET   Presentasjon kommer

Geir Egil Dahle Øien: NTNUs STRATEGISKE SATSING PÅ KUNSTIG INTELLIGENS – BAKGRUNN, AKTIVITETER OG FREMTIDSVYER

 

Elisabeth Darj. Foto: NTNU
Arne A. Stamnes. Foto: NTNU
Geir Egil Dahle Øien. Foto: NTNU

15. oktober 2018

Sissel Furuseth: TOMAS TRANSTRÖMER OG MUSIKKEN

Foredraget til Linda Hildegard Bergersen måtte utgå. 

Kristin Ytterstad Pettersen. Foto: NTNU
Pål Thonstad Sandvik. Foto: NTNU

1.mars 2018: Gunnerusforelesningene

Riksantikvar Jørn Holme, riksarkivar Inga Bolstad, riksbibliotekar Aslak Sira Myhre:

Fortiden i våre hender.
Å forvalte kulturarven i det 21. århundre. 

Aslak Sira Myhre, Nasjonalbiblioteket. Foto: Nasjonalbiblioteket
Inga Bolstad, Arkivverket. Foto: Odd Amundsen
Jørn Holme, Riksantikvaren. Foto: Christine Krøvel, Riksantikvaren.

12. februar 2018: 

Berit Løkensgard Strand, NOBIPOL NTNU: Bruk av tare for transplantasjon og produksjon av kunstig vev. 

Turid Helland, Universitetet i Bergen: Ut med språket! 

Berit Løkensgard Strand. Foto: NTNU
Turid Helland. Foto: Universitetet i Bergen