Åpne møter i Akademiet

På akademimøtene får du vitenskapelige foredrag fra alle fagfelt innen humaniora og naturvitenskap. Det er akademimedlemmer eller inviterte gjester som holder foredragene.

Møtene arrangeres én mandag i måneden i semesteret og varer ca. 1,5 time. Møtestart kl 1900. Det er god anledning til å stille spørsmål etter innleggene.

Foredragene er gratis og åpne for publikum.

Akademimøter i 2025

• 13. januar – akademimøte. Tema: Nihilisme
• 17. februar – akademimøte. Tema: Genteknologi
• 15. mars:  Gunnerusforelesningene, diplomutdeling og høytidsdag.
• 5. mai – akademimøte. Tema kommer.

Akademiet 28. oktober kl 1900 i Elvegata 17

På oktobermøtet i akademiet byr vi på foredrag og paneldebatt med tre historikere

Erik Opsahl, Jørn Øyrehagen Sunde og Magne Njåstad:

Magnus Lagabøtes landslov 750 år

Tre innlegg om utvalgte deler av Landslova, etterfulgt av en panelsamtale ledet av Margrete Andås Syrstad. 

I år er det 750 år siden en norsk landslov ble vedtatt. Landslovsjubiléet i 2024 har ført til ny forskning på Landsloven.

Hvordan ser den gamle Landsloven ut i nytt lys, ut fra etablerte forestillinger som bygger av fellesskap og identitet?

En landsomfattende lov var sjelden i middelalderens Europa. Landsloven var gyldig til 1687 – i hele 413 år, og var et viktig statsbyggingsprosjekt for Norge. Loven gjenspeiler et høyt utviklet politisk styringssystem og kultur, og bygger på et maktsystem som var tuftet på lov og rett. Landsloven styrket dermed tradisjonen for en sterk lovtillit i det norske samfunnet – en tillit som har blitt opprettholdt til i dag.

Landsloven sikret at Norge forble et eget rettssamfunn gjennom hundreåra der vi gjennom unioner var del av et større politisk fellesskap.

Mandag 28. oktober kl 1900 i Elvegata 17.

Dette møtet krever påmelding!
Hent din gratis hooplabillett

Jørn Øyrehagen Sunde. Foto: Hans Jørgen Brun. 

Margrete Syrstad Andås er førsteamanuensis ved Inst. for kunst- og medievitenskap, NTNU. Andås arbeider med kunst og ritualer fra vikingtid og middelalder, og leder panelsamtalen etter foredragene.

Magne Njåstad. Foto: NTNU

Akademiet 25. november kl 1900 i Katedralskolens festsal. 

Årsmøte, innvalg og foredrag

Yngvar Reichelt og Helge Holden:

Medaljetradisjonen i DKNVS

I dette foredraget følger Reichelt og Holden DKNVS i den mer enn 250-årige historien gjennom medaljeutgivelser og tildelinger.

Medaljeutdelingen i Selskabet har foregått i to bolker. I 1775 bestemte Kong Christian VII at det skulle deles ut medaljer i tillegg til en pengepremie, som noen år tidligere var etablert for å premiere norske bønder. Medaljeutdelingen foregikk fram til 1848. Museumsdriften sto så i fokus i mange år.

I 1926 skilte Selskabet ut muséet og fokuserte igjen på vitenskapen. Som en anerkjennelse for vitenskapen, ble den første Gunnerusmedaljen delt ut i 1927. Det ble i tillegg gitt ut en minnemedalje som hedrer kjente norske og utenlandske vitenskapsmenn og -kvinner. Denne siste serien med minnemedaljer er den lengste medaljerekken som er utgitt i Norge. I 2027 kan minnemedaljen feire sitt 100-årsjubileum. Det er også snart 250 år siden Selskabet delte ut sine første belønningsmedaljer.

Tilsvarende minnemedaljer gis også ut av Kungliga Vetenskapsakademien og Svenska Akademien, som begge har en serie som har passert to hundre medaljer.

Se minnemedaljer og biografier fra 1927. 

Innvalg

Endelig resultat fra avstemmingen blir klart.

Årsmøte

Styret legger fram årsmelding og revidert regnskap fra foregående år.

Mandag 25. november kl 1900.  

Yngve Reichelt. Foto: UiO. 

Selskabets stifter, biskop Johan Ernst Gunnerus, preget den første minnemedaljen i 1927.