Da brødrene Andreas (26) og Kristoffer (32) Eliassen Grini fikk forskningsstøtte fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), visste de ikke om hverandres søknader. Det oppdaget de først da begge fikk penger til prosjektene sine.
Tekst: Anne Merete Sletten Bekkevahr. Foto: Titt Melhuus.
De to Trondheimsbrødrene får støtte til hver sitt tyskrelaterte prosjekt. Og interessen for det tyske er ikke tilfeldig, forteller Andreas. – Vi har vokst opp med to sett besteforeldre som var glade i å fortelle historier, helt fra vi var små. Og siden alle fire besteforeldre var barn og ungdom gjennom andre verdenskrig, ble det mange fortellinger fra den tiden.
Denne fortellerinteressen har faktisk ført morfar Ronald Grini til bokhyllene tidligere i vår, med sin «Krigsdagbok» – barnedagboken hans fra krigsårene.
Historier skapte leselyst
Besteforeldrenes gode hukommelse og historiefortelling stimulerte leselysten hos brødrene, og førte til at Andreas ble spesielt interessert i historie og i tysk. Derfra var ikke veien lang til studier om krigshistorie.
Som arkeolog har storebror Kristoffer en mer materiell innfallsvinkel på sine interesser. – Han er mer interessert i betong og stål, mens bøker og memoarer har vært min ting, forteller Andreas. – Men fellesnevneren er uansett krigshistorie.
Brødrenes felles krigsinteresse har ført dem til språkkurs og opphold i Tyskland, for å kunne lese kildemateriale på originalspråket og lettere dykke ned i tyske arkiv.
«Sideprosjektet» får støtte
Yngstebror Andreas er en særdeles aktiv NTNU-student. Ikke bare leverer han masteroppgave i historie om krigen i Finnmark nå i mai. Parallelt har han unnagjort alle fordypningsfagene for en master i tysk, hvor selve oppgaven står for tur neste år. På toppen av dette har Andreas altså fått plass til et «sideprosjekt», som DKNVS støtter med 18.000 kroner.
Pengene Andreas får fra DKNVS, skal han bruke til et praksisopphold ved minnestedet Roter Ochse i Halle (Saale) i Tyskland. Her skal han være ubetalt vitenskapelig assistent i prosjektet ‘Das Reichskriegsgericht – Justiz im Einsatz zur Kriegssicherung und zur Bekämpfung des europäischen Widerstandes 1939 – 1945’ (Rikskrigsretten – Justis i innsats for krigssikring og bekjempelse av europeisk mostand 1939 – 1945).
Ut over det månedslange oppholdet i Tyskland, skal Andreas bidra til å realisere minnestedets ambisjon å lage en utstillingsmodul over den tyske rikskrigsretten, som i fremtiden også skal vises frem i Norge.
Henter fram kunnskap om tyske krigskirkegårder
Bror Kristoffer får 40.000 kroner til sitt prosjekt «Tyske krigskirkegårder i Trondheim: fra nazistisk æreskirkegård til glemt gravlund». Kristoffer disputerer i slutten av mai, og videreutvikler i sitt prosjekt en idé fra doktorgradsarbeidet som ikke kunne forfølges i selve avhandlingen. I forskningsprosjektet håper Kristoffer å kartlegge og skape ny kunnskap om tyske krigsgraver fra andre verdenskrig i Trondheim, et hittil lite omtalt og kjent emne innenfor forskning.
Konkret vil prosjektet vise hvordan gravleggings- og minnepraksis over døde okkupasjonssoldater endret seg fra krig til fred, og hvordan det norske forholdet til Tyskland utviklet seg etter krigen. Kristoffer er spesielt interessert i å undersøke hvordan behandlingen av døde soldater er uttrykt fysisk og praktisk, gjennom gravlundens utforming, bruk og utvikling.
Havstein kirkegård og tidligere Stavne æreskirkegård i Trondheim vil være utgangspunkt for prosjektet.
Høyt energinivå
Dette er første gang Andreas og Kristoffer får støtte fra DKNVS, men som støttemottakere er de del av en lang tradisjon. I mange år har DKNVS delt ut forskningsstøtte på ulike nivå. Fondet som finansieres støtten til Andreas’ prosjekt, er øremerket studenter i Trøndelag under 30 år, mens Kristoffers prosjekt blir finansiert av DKNVS’ stiftelses forskningsfond.
Det er umulig å ikke bli imponert over energinivået til de to brødrene. – Når det er interessant er det ikke slitsomt å lese, svarer Andreas på spørsmål om ikke kan bli for mye arbeid. – Dette er lystbetont, og ikke en plikt. Arbeidet blir fritid, avslutter han.
Dette er forskningsstøtte fra DKNVS:
Hvert år deler Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ut ca. 600.000 kroner i forskningsstøtte. Pengene kommer fra avkastning av fond som skal støtte forskning og formidling.
Vitenskapelige priser for yngre forskere under 35 år, finansiert av IK Lykkes fond:
To priser, hver på kr 75.000 (avhengig av avkastning) innen humaniora og naturvitenskap. Kandidater kan nomineres av alle fagmiljø. Nominasjonsfrist: 1. november hvert år. Se tidligere prisvinnere.
Vitenskapelig stipend til studenter og unge forskere under 30 år i Trøndelag:
Avhengig av avkastning deles det ut ca. kr 150.000 fordelt på flere mottakere. Masternivå eller høyere. Søknadsfrist: Rundt 1. april. Se hvem som får støtte i 2022.
Forskningsmidler fra DKNVS’ stiftelses forskningsfond:
Avhengig av avkastning deles det ut ca. kr 300.000 fordelt på inntil 5 mottakere. Støtte gis ikke til masteroppgaver. Søknadsfrist: Rundt 1. april. Se hvem som får støtte i 2022.