Sesongavslutning i DKNVS Akademi 11. desember
– James Webb-teleskopet åpner muligheter for å utvide vår erkjennelse i tid og rom, sier foredragsholder og astrofysiker Thøger Emil Rivera-Thorsen fra Stockholm Universitet. Danske Rivera-Thorsen forsker på unge, stjernedannende galakser i vårt univers.
James Webb Space Telescope (JWST) ble skutt opp fra Guiana Space Centre 1. juledag for to år siden. Teleskopet innleder en ny epoke i vår utforskning av universet.
Teleskopet er navngitt etter lederen av Apollo-prosjektet, som kulminerte med månelandingen sommeren 1969. Det etterfølger Hubble-romteleskopet, som har tjent astronomien og utvidet vår kunnskap om universet gjennom mer enn 30 år i vitenskapens tjeneste.
Ser tilbake til Universets begynnelse
Mens Hubble hovedsakelig observerer synlig lys og ultrafiolett stråling, opererer JWST i det infrarøde området av det elektromagnetiske spektret, som trenger lettere gjennom tynne interstellare og intergalaktiske skyer av støv og gass.
Dette innebærer at JWST ser lenger ut i universet – og derfor lenger tilbake i tid – til universets «ungdom».
Utviklingen fra «big bang»
Det forventes at det nye romteleskopet vil gi oss ny kunnskap om universets utvikling fra «big bang» og et klarere bilde av hvordan stjernene, planetene og galaksene er dannet. Informasjon om temperatur og innhold av atomer og molekyler fra et bredt infrarødt spektrum vil styrke vår kunnskap om fjerne og nære stjerner, planeter og mindre objekter.
Utfordrer vår erkjennelse i rom og tid
Til å fortelle oss om dette observatoriet som nå er stilt til rådighet for verdens astronomer har DKNVS invitert Dr. Thøger Emil Rivera-Thorsen, astrofysiker ved Oskar Klein Centre, Stockholms Universitet. Han forsker på unge, stjernedannende galakser, og vil snakke om hvilke muligheter det nye teleskopet åpner for utvidelse av vår erkjennelse i rom og tid.
DKNVS Akademi, mandag 11. desember kl 1900 i Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek, inngang fra Kongens gate. Gratis, og åpent for publikum.