Kunnskapsbyen fremmer og formidler vitenskap

Kunnskapsbyen er et formidlingsprosjekt i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Kunnskapsbyen har som mål å skape interesse for forskning, formidle kunnskap og kritisk refleksjon, samt være en arena for kunnskapsglede, dialog og nysgjerrighet.

okt
9
ons
2019
Foreslå en forsker! @ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
okt 9@08:00-nov 20@23:45
Foreslå en forsker! @ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Vitenskapelige priser til yngre forskere

DKNVS skal dele ut to priser til yngre forskere innen naturvitenskap og humaniora neste år. Beløpet er kr 75.000 for hvert fagområde. Prisvinnere må være under 40 år ved utdelingen, og gis til norske eller utenlandske forskere ved norske forskningsinstitusjoner.

Forskerne må ha dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og ha oppnådd særdeles gode resultater innen sine fagfelt.

Se tidligere vinnere og foreslå en forsker senest 20. november. 

nov
20
ons
2019
Audrey van der Meer: Babyhjernen og tidlig stimulering @ Suhmhuset
nov 20@19:00-20:00

Audrey van der Meer: Babyhjernen og tidlig stimulering

Helt i begynnelsen var utviklingspsykologien mest beskrivende og på atferdsnivå. Med oppkomsten av ny teknologi og nevrovitenskap, har vi nå også anledning til å se hva som skjer inne i hodene til babyer og små barn som utvikler seg. Og jo mer avansert vår teknologi til å studere de minste blir, jo flinkere ser de ut til å være. Dermed blir det viktig med stimulerende omgivelser å vokse opp i, spesielt for de aller minste barna mellom 0-3 år med sine raskt voksende hjerner som viser mye plastisitet og potensial.

Arr. er gratis og åpent for alle.

Prestegårdslåna i Melhus: Kristine T. Grav Hardeberg og «De uskyldige» @ Prestegårdslåna i Melhus
nov 20@19:00-20:00
Prestegårdslåna i Melhus: Kristine T. Grav Hardeberg og "De uskyldige" @ Prestegårdslåna i Melhus

Kristine T. Grav Hardeberg og De uskyldige

Vi får se bilder, og høre debutanten fortelle og lese fra boken.

nov
23
lør
2019
Barneuniversitetet – Henriette Vaagland: Hils på verdens tøffeste og rareste dyr, bjørnedyret – på orntlig! @ Kursrom fjerde etasje, Trondheim folkebibliotek
nov 23@12:00-12:30

 

Barneuniversitetet

Henriette Vaagland: Hils på verdens tøffeste og rareste dyr, bjørnedyret – på orntlig!

 

Dette er en bitteliten superhelt som tåler utrolig mye og det har biologen Henriette testet ut på laboratoriet ved NTNU.  Hun setter opp en minilab hos oss på biblioteket og kurser oss i bjørnedyrologi. Du får bli med på skattejakt med mikroskop og får hilse på den tøffe krabaten selv.

For barn mellom seks og ni år. Arr. er gratis, men krever at man henter ut gratis billetter fra Hoopla.

Arr. er et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek og Kunnskapsbyen.

VitenLunsj – Torbjørn Ekrem: Bjørnedyr – fascinerende skapninger i mikroverdenen @ Magistratsalen, Trondheim folkebibliotek
nov 23@13:30-14:00

VitenLunsj

Torbjørn Ekrem: Bjørnedyr – fascinerende skapninger i mikroverdenen

Ingen dyr er som bjørnedyret. Denne fabelaktige, mikroskopiske skapningen har fascinert mennesket siden oppdagelsen i 1773. Hvordan lever de? Hva lever de av? Hvorfor tåler de så utrolig mye? Professor Torbjørn Ekrem tar oss med på en reise inn i bjørnedyrenes verden og forteller smått og stort om det sjarmerende lille krypet.

Arr. er gratis og åpent for alle.

Arr. er et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek og Kunnskapsbyen.

nov
27
ons
2019
Marit Otterlei: Utvikling av nye antibiotika og bekjempelse av resistensutvikling @ Suhmhuset
nov 27@19:00-20:00

Marit Otterlei: Utvikling av nye antibiotika og bekjempelse av resistensutvikling

Antibiotikaresistens er et alvorlig og tiltagende problem for folkehelsen, særlig i utviklingsland. Dersom man ikke handler vil det innen få år være flere dødsfall grunnet infeksjoner med resistente bakterier enn kreft.

Kunnskapen fra grunnforskning innen vedlikehold av arvestoffet (DNA) og hvilke mekanismer bakteriene bruker for å utvikle resistens mot antibiotika, det vil si hvordan de muterer, har lagt grunnlaget for utvikling av flere nye antibiotika-kandidater. Disse angriper bakterier på en helt annen måte enn dagens antibiotika, og de kan potensielt utvikles både til nye antibiotika og brukes til å øke effekten av og motvirke resistensutvikling til dagens antibiotika. I prosjektet «Bekjempelse av AMR ved inhibering av bakterielle stress responser» ledet av professor Marit Otterlei ved NTNU, vil et tverrfaglig forskningsteam med bred kompetanse innen mikrobiologi, biologi, kjemi, og medisin jobbe videre for å utvikle disse antibiotika kandidatene til legemidler.

Arr. er gratis og åpent for alle.

Prestegårdslåna Melhus: Kulturskolens elevkonsert @ Prestegårdslåna i Melhus
nov 27@19:00-20:00
Prestegårdslåna Melhus: Kulturskolens elevkonsert @ Prestegårdslåna i Melhus

Kulturskolens elevkonsert

nov
30
lør
2019
Prestegårdslåna Melhus: Baderom, rullebod m.m. i Prestegårdslånas kjeller @ Prestegårdslåna i Melhus
nov 30@14:00-16:00
Prestegårdslåna Melhus: Baderom, rullebod m.m. i Prestegårdslånas kjeller @ Prestegårdslåna i Melhus

Baderom, rullebod m.m. i Prestegårdslånas kjeller

Bli med i Lånas kjeller fra 1929.

Hør om hvordan det engang var, og se hvordan det er nå.

Servering av varm drikke og kake.

Passer for store og små.

des
9
man
2019
Akademiet: Tre nye akademimedlemmer presenterer sin forskning @ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
des 9@19:00-22:00
Akademiet: Tre nye akademimedlemmer presenterer sin forskning @ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

På årets siste akademimøte vil tre av DKNVS Akademis nyeste medlemmer presentere seg og sin forskning: Tone Frost Bathen, Anders G. Finstad og Inghild Flaate Høyem.

 

MR-avbildningens rolle i diagnostikk og persontilpasset behandling av prostatakreft

Tone Frost Bathen

Tone F. Bathen er professor ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk ved NTNU. Hun leder en forskningsgruppe som jobber med utvikling av medisinske avbildningsmetoder for deteksjon, karakterisering og behandling av kreft. Bathen vil snakke om hvilke egenskaper som gjør MR til en nyttig metode i denne konteksten. Hun vil vise eksempler fra pågående forskning innenfor prostatakreft og hvordan vi kan forvente at fagfeltet i fremtiden vil dra nytte av kunstig intelligens.

Biodiversitetsdynamikk i antropocen

Anders G. Finstad

Konsekvenser av endringer i biologisk mangfold for økosystemer og menneskelig bruk av disse har nylig fått stor oppmerksomhet gjennom for eksempel arbeidet til det internasjonale naturpanelet. Finstad vil diskutere og eksemplifisere med egen forskning hvordan vi i dag kombinerer historiske og nåtidig informasjon for, og frembringer kunnskap om endringer i arters utbredelse og dynamikk, og hvorfor og hvordan vi må forvalte denne kunnskapen bedre.

Anders G. Finstad er professor ved Institutt for Naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet, og forsker på biomangfold og naturlige og menneskesskeskapte endringsprosesser i hovedsak ved bruk av ferskvannsøkosystemer som modell. Han har i tillegg datakurratoransvar og er aktiv innenfor feltet biodiversitetsinformatikk.

Fremmedspråkenes plass i det norske samfunnslivet og utdanningssystemene med særlig fokus på tysk

Inghild Flaate Høyem

Flaate Høyem vil se nærmere på fremmedspråkenes plass i det norske samfunnslivet og utdanningssystemene med særlig fokus på tysk. Forholdet til Tyskland har opp gjennom tidene vært viktig for oss og er det fremdeles. Dette gjelder både for kulturliv, næringsliv, politikk, utdanning og forskning. For Henrik Ibsen var forholdet til Tyskland og det tyske publikumet så viktig at han gikk med på å skrive om slutten på Et dukkehjem. I dag er Tyskland vår viktigste og største handelspartner. Historisk har også tysk vært et viktig fag i den norske skolen. Før andre verdenskrig var tysk et større fag i skolen enn engelsk. Siden den gang har dette gradvis endret seg. I dag er tysk på tredjeplass bak engelsk og spansk. Imidlertid er det stadig flere som velger tysk som fag i skolen, både i ungdomsskolen og den videregående skolen. I denne situasjonen er det derfor et paradoks at ikke flere norske studenter velger å studere tysk på universitetet. De siste årene har det kun vært ca. 300 primærsøkere i Samordna opptak til tysk ved norske universiteter og høgskoler. Hva kan være årsaken til det?

Inghild Flaate Høyem er fra Skodje utenfor Ålesund. Hun er professor i tysk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, der hun forsker på moderne tysk syntaks og semantikk, hovedsakelig basert på tyske data, men også gjerne i sammenligning med norsk og engelsk. Hun tok doktorgrad i tysk språkvitenskap sommeren 2005, og underviser i alle språklige emner som inngår i bachelor- og masterstudiet i tysk. Hun har ledet Nasjonalt fagorgan for tysk i fire år, og er medlem av Internationaler Wissenschaftlicher Rat ved Institut für Deutsche Sprache (IDS) i Mannheim.

des
10
tir
2019
Senioruniversitetet – Sverre Lodgaard: En verden i oppbrudd: Hva blir den nye normalen? @ Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek
des 10@11:00-12:00
Senioruniversitetet - Sverre Lodgaard: En verden i oppbrudd: Hva blir den nye normalen? @ Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek

Sverre Lodgaaard, seniorforsker NUPI

Vi befinner oss i en overgangsperiode fra en verdensorden  –  det Hvite Hus har abdisert – men forsvarer nasjonale interesser som andre stormakter neglisjeres, multilaterale avtaler og internasjonale institusjoner forvitrer. Stormaktene ruster opp. Hvor er vi på vei?

Gratis for medlemmer av Senioruniversitetet, ikke-medlemmer kr. 100,-.

 

Kunnskapskalenderen holder deg oppdatert.

Gjennom Kunnskapsbyen kan du delta på forelesninger, debattmøter, vandringer og ekskursjoner. Arrangement i Kunnskapsbyen er gratis med mindre pris er oppgitt. Last opp sesongens program.

Merete Røskaft er prosjektleder i Kunnskapsbyen. Hun har doktorgrad i historie fra NTNU.
Foto:Thor Nielsen/DKNVS