Tidlige DKNVS-medlemmer var produktive forskere, sier ERC-rapport
Did elite human capital trigger the rise of the West? Insights from a new database of European scholars er tittelen på prosjektet hvor tidlige medlemmer brukes som kilde.
Forfatterne David de la Croix og Elise Delvaux har i den ferske artikkelen «Scholars and Literati at the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (1760–1800)» (RETE, 2024, 13: 1-6) gransket DKNVS tidlige medlemmer som del av et ERC-prosjekt. Hovedspørsmålene har vært om kunnskapsinstitusjoner som universiteter og akademier var uunnværlige for fremveksten av vesten i denne perioden. Hva er egenskapene til institusjonene som banet vei for vekst? Hvordan sentrale var de lærde i utviklingen? Alternativt, kan entusiasmen for kunnskap sees på som bare et biprodukt av økonomisk velstand?
De la Croix og Delvaux har gjennomgått medlemsoversikt i perioden fram til 1800, sett på medlemmenes alder ved inntreden (42,4 år), akademiske fagområder og hvor produktive de var. De omtaler de fem mest lærde medlemmene – Top 5 Scholars – fra perioden, og her finner vi kun utenlandske medlemmer. Forfatterne finner også at «sciences and medicine» representerer en fjerdedel av medlemmenes akademiske disipliner, mens humaniora og teologi står for de største fagområdene på denne tiden:
– The importance of theology is particularly striking for an institution founded in the second half of the eighteenth century.
Prosjektet hører inn under forsknings- og innovasjonsprogrammet «European Union’s Horizon 2020». Bildet viser medlemmenes fagdisipliner i perioden 1760-1800 (basert på publikasjoner). Kilde: Repertorium Eruditorum Totius Europae – RETE (2024) 13: 1-6.