Omtale av tidligere vinnere av DKNVS’ vitenskapelige priser til yngre forskere

Oversikt over alle vinnere. 

2024:

Vitenskapelige priser til forskning på ultralyd i kreftbehandling og tilbakeføring av norsk-jødisk eiendom etter Holocaust.

Sofie Snipstad og Elise Barring Berggren fra NTNU får hver sin vitenskapelige pris på kr 75.000 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs (DKNVS). Prisene deles ut på Ringve museum 1. mars.

Prisene gis til yngre forskere i Norge som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd eksepsjonelt gode resultater innen sitt fagfelt. Det er I.K. Lykkes fond som finansierer prisene, som deles ut innen kategoriene humaniora og naturvitenskap.

Sofie Snipstad får prisen innen naturvitenskap for kreativ, original og innovativ forskning. Snipstad har forsket på teknologi som kan brukes for å levere medisin mer presist i kroppen, og dermed få mer effektiv behandling med mindre bivirkninger.

En stor utfordring i behandling av kreft er å få levert cellegift til rett sted i store nok mengder. I sitt prisbelønte doktorgradsarbeid fra 2017 viste Snipstad at kombinasjonen av ultralyd og gassbobler forbedrer leveringen av nanomedisin til kreftsvulster og hjernevev i forsøksmus.

Snipstads arbeid har ført til to kliniske studier ved St. Olavs hospital der kreftpasienter får kjemoterapi i kombinasjon med gassbobler og ultralyd. Snipstad arbeider nå med å optimalisere bruken av ultralyd og mikrobobler for å åpne blod-hjerne-barrieren, noe som kan muliggjøre behandling av sykdommer i hjernen, som for eksempel hjernekreft, Alzheimers og Parkinson sykdom.

Snipstads forskning benytter blant annet avansert mikroskopi. Metodene har vakt internasjonal oppmerksomhet og ført til samarbeid med blant annet Universitetet i Oxford og Universitetet i Twente. I tillegg til å være en framragende forsker er Snipstad en usedvanlig god formidler. Dette demonstrerte hun ved å vinne den nasjonale konkurransen «Forsker Grand Prix» i 2016. Snipstad har bakgrunn fra sivilingeniørstudiet i Nanoteknologi ved NTNU, doktorgrad i Biofysikk, og jobber nå som forsker ved Institutt for fysikk på NTNU.

Elise Barring Berggren får prisen innen humaniora for fremragende historieforskning. Berggren er en ung forsker som allerede har etablert seg som en faglig autoritet i forskningen om Holocaust og dens etterspill i Norge.

Som en av forfatterne av Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste Hjemmefronten» (Dreyers forlag, 2020), har hun vist hvor viktig solid empiri og etterrettelighet i historieforskningen er. Berggren har også stått sentralt i debatten som fulgte av boken, en av de største faglige debattene i det norske historiefaget på mange år.

I sitt pågående prosjekt kartlegger Berggren restitusjonen av norsk-jødisk eiendom etter Holocaust. Hun belyser utfordringene som ofrene møtte, og fremhever den større menneskelige betydningen av materiell tilbakeføring. Berggrens arbeid bygger på et svært omfattende materiale og fyller et kunnskapshull både i Norge og i den internasjonale forskningen, hvor behandlingen av den norsk-jødiske minoriteten etter krigen har fått lite oppmerksomhet.

Som forsker oppviser Berggren et smittende faglig engasjement, intellektuell modenhet og nysgjerrighet, kombinert med et høyt etisk refleksjonsnivå. Hun er også en viktig bidragsyter i utviklingen av det historiefaglige miljøet i Trondheim.  Elise Barring Berggren har allerede hatt et gjennomslag både som fagperson og formidler i en grad som få forskere oppnår i løpet av en lang karriere.

Foto av prisvinner innen humaniora. Mann i dress.

Elise Barring Berggren mottar diplom fra leder i humanistisk klasse i DKNVS Akademi, Geir Arild Espnes. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Foto av prisvinner innen naturvitenskap

Sofie Snipstad mottar diplom av leder i naturvitenskapelig klasse i DKNVS Akademi, Berit Løkensgard Strand. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

2023:

To vitenskapelige priser til forskning innen miljø og geofysikk

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs (DKNVS) vitenskapelige priser til yngre forskere for 2023 går til Siddharth Sareen og Jessica Ann McBeck. Prisene er på kr 75.000, og ble delt ut i Erkebispegården 3. mars.

Prisen gis til yngre forskere under 35 år i Norge som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd eksepsjonelt gode resultater innen sitt fagfelt. Prisene deles ut innen kategoriene humaniora og naturvitenskap, og er finansiert av I. K. Lykkes fond.

Siddharth Sareen (34) mottar prisen innen kategorien humaniora. Sareen får prisen for fremragende forskning innen miljø- og utviklingsstudier, politisk økologi og samfunnsgeografi.

Siddharth Sareen har gitt viktige humanistiske og tverrfaglige bidrag til utforskningen av vår tids kanskje største samfunnsutfordringer – miljøsaken.

Gjennom sin forskning og publisering i høyt rangerte tidsskrifter har Sareen demonstrert imponerende produktivitet og kvalitet. Han har oppnådd betydelig gjennomslag i forskningssamfunnet med sitt omfattende engasjement.

Sareen har en dobbel doktorgrad; i utviklingsstudier ved Københavns Universitet og i natur­forvaltning ved Universitetet i Padova, Italia. Han er nyutnevnt professor i energi og miljø ved Universitetet i Stavanger, og er også professor II ved Universitetet i Bergen.

 

Jessica Ann McBeck (32) mottar prisen innen kategorien naturvitenskap for fremragende eksperimentell og teoretisk forskning innen geofysikk. Hun benytter både maskinlæring og numerisk modellering for å forstå jordskjelvfysikk.

Et viktig mål for McBecks forskning er å identifisere geofysiske signal som kan varsle nært forestående jordskjelv. McBecks studier i laboratoriet av koplingen mellom spenning, deformasjon og sprekkvekst i bergarter, støttet av numeriske simuleringer, har gitt viktig innsikt i hvordan deformasjon og sprekkvekst leder til sammenbrudd i form av skred og jordskjelv.

Jessica Ann McBeck har dobbelt master i datakunnskap og geologi, samt doktorgrad fra University of Massachusetts. I 2020 fikk hun en bevilgning under Norges forskningsråds program for Unge forskertalent (FRIPRO) for å studere spenninger i jordskorpa og koplingen til utløsning av skred og jordskjelv. Hun er også nettopp blitt tildelt Arne Richter Award fra European Geosciences Union, som er den mest prestisjefylte prisen for unge forskere innen geovitenskap i Europa. Her omtales McBeck som en verdensleder innen sitt fagfelt.

McBeck er forsker ved Njord senter for studier av jordens fysikk ved Universitetet i Oslo.

Pressemelding (pdf).

Foto av prisvinner innen humaniora. Mann i dress.

Siddharth Sareen. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Foto av prisvinner innen naturvitenskap

Jessica McBeck mottar diplom av leder i naturvitenskapelig klasse i DKNVS Akademi, Jostein Grepstad. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

2022:

Priser til forskning innen matematisk statistikk og likestilling og kjønn i idrett

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs vitenskapelige pris til yngre forskere for 2022 gikk til Geir-Arne Fuglstad og Anne Tjønndal. Prisene er på kr 75.000, og ble delt ut på DKNVS’ høytidsdag i Erkebispegården 4. mars. 

Prisen gis hvert år til yngre forskere i Norge som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd eksepsjonelt gode resultater innen sitt fagfelt. Prisene deles ut innen kategoriene humaniora og naturvitenskap, og er finansiert av I. K. Lykkes fond.

Anne Tjønndal mottar prisen i kategorien humaniora. Tjønndal har levert fremragende og original forskning på likestilling og kjønn i idretten. Hun forsker på kvinners vilkår og handlingsrom som idrettsutøvere, trenere, dommere og idrettspolitiske ledere.

Tjønndals forsknings­produksjon innen idrettssosiologi viser stor bredde og originalitet, og hun er internasjonalt i forskningsfronten innen to idrettssosiologiske felt: kjønnslikestilling og ledelse i idrett, og innovasjon og teknologi i idrett.

Det første setter søkelys på problemstillinger rettet mot betydninger av ulikhets­dimen­sjoner som kjønn, etnisitet, klasse, religion og alder i ulike idrettssammenheng. Hun synliggjør maktforholdene og deltakelses­vilkårene som disse ulikhetsdimensjonene skaper. Det andre tematiske tyngdepunktet er knyttet til problemstillinger rundt innovasjon og teknologi i idrett. Disse studiene har ofte utgangspunkt i et helse- og inkluderingsperspektiv. Tjønndal har blitt tildelt The Celia Brackenridge International Research Award for «Excellence in scholarship on women and sport» for sin forskning på kvinners handlingsrom som utøvere og trenere i boksesporten, i tillegg til nasjonale priser og utmerkelser.

Anne Tjønndal er førsteamanuensis ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet, Bodø.

 

Geir-Arne Fuglstad mottar prisen innen kategorien natur­vitenskap. Fuglstad har levert fremragende bidrag innen matematisk statistikk. Fuglstads arbeid omfatter både teoretisk, beregnings­orientert og anvendt statistikk, med hovedvekt på matematiske modeller og statistiske metoder for å bestemme geografisk variasjon av variabler (romlig statistikk) og innen beregningskrevende statistikk.

Fuglstad har blant annet utviklet naturlige a priori fordelinger for Gaussiske felt, som gir mer naturlige og forståelige antagelser om den geografiske variasjonen som kan oppstå, noe som lenge har vært en utfordring innen statistikk.

I anvendt statistikk er han nå en av nøkkelpersonene i FNs program for utvikling av offisiell statistikk for dødelighet blant barn < 5 år (UN IGME). Fuglstad har mottatt flere priser underveis i utdanning og karrière, herunder Stubbanprisen for beste resultat blant masterstudentene i matematikk ved NTNU i 2011, Norsk Regnesentrals pris for beste mastergradsavhandling i matematikk og IKT samme år og Sverdrupprisen til unge forskere fra Norsk statistisk forening i 2017.

Geir-Arne Fuglstad er førsteamanuensis ved institutt for matematiske fag ved NTNU, Trondheim.

Pressemelding (pdf).

Foto av prisvinner innen humaniora. Mann i dress.

Anne Tjønndal. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Foto av prisvinner innen naturvitenskap

Geir-Arne Fuglstad. Foto: Thor Nielsen/DKNVS

2021:

Priser til forskning på Star Wars-fortellingen og «velværehormonet» oksytocin

Det kongelige Norske Videnskabers Selskabs vitenskapelige pris til yngre forskere for 2021 går til Jan-Noël Thon og Daniel S. Quintana.

Prisen gis hvert år til yngre forskere i Norge som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd eksepsjonelt gode resultater innen sitt fagfelt. Prisene på 75.000 kroner i henholdsvis kategoriene humaniora og naturvitenskap er finansiert av I. K. Lykkes fond.

Jan-Noël Thon mottar prisen i kategorien humaniora. Thon har levert fremragende resultater innen det nye vitenskapelige feltet transmedial narratologi, hvor han har bidratt til å løfte forskningen innen film, tegneserier og videospill, samt til etableringen av dette tverrfaglige feltet.

«Jeg er spesielt interessert i hvordan vi bruker forskjellige medieformer til å dele fortellinger og å spille spill med hverandre. Dette er to former for kulturell praksis, som utgjør kjernen av hva det vil si å være menneske», sier han om sin interesse, som spenner fra enkeltfortellinger i forskjellige medier til transmedia-franchiser som Star Wars og The Walking Dead.

Thons arbeider inkluderer to monografier, ni redigerte antologier og mer enn 50 fagfellevurderte artikler og bokkapitler publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter som Narrative and Poetics Today, og av forlag som Routledge og Palgrave. Thons betydelige internasjonale nedslagsfelt synligjøres blant annet av en h-indeks på 17 på Google Scholar. Thon er professor i medievitenskap ved NTNU, gjesteprofessor ved Universitetet i Köln, Tyskland, og professorial fellow ved University of the Creative Arts, Storbritannia.

Daniel S. Quintana mottar prisen innen kategorien naturvitenskap. Gjennom sin 8 års lange karriere har oksytocinsystemet vært Quintanas viktigste forskningsområde hvor han har demonstrert imponerende resultater, som har forbedret feltets forståelse av funksjonen av oksytocin i menneskelig atferd og fysiologi.

«Oksytocin er et 600 million år gammelt hormon som blir produsert i hjernen, men vi har fortsatt ikke en god forståelse av effektene den har på våre tanker, følelser og atferd. Ved å bruke forskjellige forskningsmetoder, som for eksempel randomiserte kontrollerte studier, hjerneavbildning og genetikk, så er håpet mitt at jeg kan utforske det terapeutiske potensialet det har for behandling av psykiatriske lidelser preget av sosial dysfunksjon og atferdsmessig fleksibilitet, som autisme og schizofreni», forteller Quintana.

Med 78 vitenskapelige publiserte artikler, majoriteten førsteforfatterskap, hvorav mange er publisert i prestisjefulle tidsskrifter som Nature Communications og Molecular Psychiatry, mottok han nylig prisen Clarivate Web of Science Highly Cited Researcher som en av 20 mest siterte norske forskere på sitt felt globalt i 2020. Quintana er seniorforsker ved Universitetet i Oslo.

Foto av prisvinner innen humaniora. Mann i dress.

Jan-Noël Thon, NTNU. Foto: Wesley Tan. 

Foto av prisvinner innen naturvitenskap

Daniel Quintana, Universitetet i Oslo. 

2020:

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs vitenskapelige pris til yngre forskere for 2020 går til Heidrun Åm og Evandro Fei Fang. Prisene er på 75.000 kroner hver. 

Prisen går hvert år til unge forskere i Norge som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd eksepsjonelt gode resultater innen sitt fagfelt. Prisen deles ut i to kategorier, og er på 75 000 kroner hver.

Heidrun Åm mottar prisen innen kategorien humaniora. Heidrun Åm er en talentfull og produktiv yngre forsker. Hennes forskningsfelt er teknologi og samfunnsendring. Gjennom sin forskning viser hun stor bredde, selvstendighet og originalitet, med spesielt fokus på koblingen mellom humaniora og teknologi. Forskningen omfatter kunnskapsproduksjon og demokratisk deltakelse knyttet til nano- og bioteknologi, bærekraftig energi og forskningspolitikk. Hun retter sine forskningsspørsmål mot store og viktige samfunnsutfordringer: Hva skal Norge leve av i framtida, og hvilke tekniske, økonomiske og sosiale omstillinger vil det kreve? Hvem tar ansvar for rettferdig fordeling av offentlige forskningsinvesteringer slik at de kommer samfunnet til gode? Å studere forhandlinger mellom sosiale, politiske og teknologiske faktorer på den måten er et gjennomgående trekk ved hennes forskning og ligger i forkant av forskningsfeltet teknologi og samfunnsendring.

Heidrun Åm har ledet flere store forskningsprosjekter, blant annet i satsingen Digitalt Liv, og hun er med i NTNUs Stjerneprogram. Åm er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Evandro Fei Fang mottar prisen innen kategorien naturvitenskap. Evandro Fei Fang er en fremragende ung forsker. Hans forskningsfelt er molekylære mekanismer for aldring og alders-relaterte sykdommer. Fang har fra oktober 2017 vært ansatt som forsker ved Universitetet i Oslo, hvor han har etablert en meget aktiv gruppe og driver demensforskning på internasjonalt høyt nivå. Fangs publikasjonsliste teller mer enn 40 fagfellevurderte forskningsartikler, hvorav 21 som førsteforfatter, herav flere i topp-rangerte journaler som Cell, Nature Neuroscience, Cell Metabolism og Nature Communications. Han kan også bokføre mer enn 45 inviterte foredrag i Norge og ved ledende universitet utenlands. Evandro Fei Fang er aktiv innen etablering av forskningsnettverk i Norge og internasjonalt, og i kunnskapsformidling til et bredere publikum. Han kan vise til mer enn 3074 siteringer og en h-index på 30 gjennom sin om lag 10 år lange forskerkarrière.

Evandro Fei Fang er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved UiO.

DKNVS’ vitenskapelige pris til yngre forskere er finansiert av I.K. Lykkes fond. Prisene ble delt ut på DKNVS’ høytidsmøte fredag 28. februar 2020 på Britannia Hotell i Trondheim. 

Heidrun Åm. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Heidrun Åm, Inst. for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU. 

Evandro Fei Fang. Foto: UiO

Evandro Fei Fang, Inst. for klinisk medisin, UiO. Foto: E.F.Fang.  

2019:

Vitenskapelige priser til Dave Kush og Dennis G. Meier

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs vitenskapelige pris til yngre forskere for 2019 gikk til Dave Kush og Dennis G. Meier. Prisene er på 75.000 kroner hver. 

Prisen går hvert år til unge forskere i Norge som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd eksepsjonelt gode resultater innen sitt fagfelt. Prisen deles ut i to kategorier, og er på 75 000 kroner hver.

Dave Kush mottar prisen innen kategorien humaniora. Kush er språkforsker og er særlig opptatt av hvordan vi mennesker prosesserer språk, og samspillet mellom kognisjon og språk. Han er en internasjonalt ledende forsker som flytter forskningsfronten, publiserer i anerkjente tidsskrifter og har gjort fundamentale oppdagelser. Etter doktorgraden i 2013 fikk han et prestisjetungt post.doc.-prosjekt ved Haskins Laboratories, knyttet til Yale University. I 2016 kom han til NTNU som Onsager fellow, som er et program som rekrutterer de internasjonalt beste unge forskningstalentene. Han er med i faggruppen AcqVA og har bygget opp språklaboratoriet ØyeLab. Kush jobber som professor ved NTNU i Trondheim.

Dennis G. Meier mottar prisen innen kategorien naturvitenskap. Meier jobber med materialvitenskap/materialfysikk, og forskningen er relatert til funksjonelle tilstander på nanoskala, særlig topologiske defekter. Han har etablert seg som en av de ledende innen sitt forskningsfelt, og er ikke bare en unik rollemodell som forsker, men også en fremragende formidler. I 2016 kom han til NTNU som Onsager fellow, som er et program som rekrutterer de internasjonalt beste unge forskningstalentene. Samme år ble han tildelt Yngre forskertalent-prosjekt fra Forskningsrådet. Han er forsker i faggruppen FACET, og er tilknyttet SFF Quspin og har etablert et laboratorium for å karakterisere topologiske defekter. Han er også del av NTNUs Stjerneprogram. Meier jobber som professor ved NTNU i Trondheim.

DKNVS’ vitenskapelige pris til yngre forskere er finansiert av I.K. Lykkes fond. Prisutdelingen fant sted på DKNVS’ Høytidsmøte fredag 8. mars 2019 i Erkebispegården i Trondheim.

Dave Whitney Kush, Onsager Fellow og professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU. 

Dennis Meier, Onsager Fellow og professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU. Foto: Thor Nielsen/NTNU.