Omtale av tidligere vinnere av Gunnerusmedaljen

May-Britt Moser. Foto: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli Inst. for Systems Neuroscience

Nils Chr. Stenseth mottar Gunnerusmedaljen 2023 av preses May Thorseth.
Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Gunnerusmedaljen 2023 til Nils Chr. Stenseth

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab tildeler Nils Chr. Stenseth Gunnerusmedaljen for 2023. Gunnerusmedaljen er Selskabets høyeste hederstegn, og deles ut på høytidsmøtet i Erkebispegården 3. mars. 

Nils Chr. Stenseth er en markant person innen norsk vitenskap. Nå får han Gunnerusmedaljen, det høyeste hederstegnet i Norges eldste vitenskapelige institusjon, DKNVS.

Stenseth får medaljen for frem­ragende forskning innen biologi og bygging av toppforskningsmiljøer, og for en betydningsfull og omfattende innsats for fremme av vitenskapen nasjonalt og internasjonalt.

Nils Chr. Stenseth omtaler seg som en nysgjerrighetsdrevet forsker, som kombinerer teori og empiri for å studere økologiske og evolusjonære prosesser, som naturlig utvalg. «Min motivasjon har alltid vært å finne ut hvordan naturen virker – det være seg mysteriet om lemensyklusen eller hvordan artsdannelse og utdøelse av arter kan forstås som et resultat av det naturlige utvalg og økologiske prosesser», skriver han på sin hjemmeside på UiO.

Les hele pressemeldingen.

May-Britt Moser. Foto: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli Inst. for Systems Neuroscience

Helge Holden mottar Gunnerusmedaljen 2022 av preses May Thorseth.
Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Gunnerusmedaljen 2022 til Helge Holden

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab tildeler Helge Holden Gunnerusmedaljen for 2022. Gunnerusmedaljen er Selskabets høyeste hederstegn, og deles ut på høytidsmøtet i Erkebispegården 4. mars. 

Helge Holden er en fremragende matematiker, som har bygget opp forskningsmiljø av nasjonal betydning. Holdens omfattende innsats har fremmet vitenskapen regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Fra sin inntreden i DKNVS i 1999 har Helge Holden gjennom sine verv vært sterkt engasjert i driften av selskapet. Holden har vært tilrettelegger og pådriver for å videreutvikle den internasjonale Gunnerusprisen i bærekraft i samarbeid med NTNU.

Helge Holden har et stort engasjement for forskning og forskningspolitikk nasjonalt og internasjonalt. Han var styremedlem ved NTNU i åtte år fram til 2017, og gjennom utallige formelle og uformelle oppgaver ved NTNU har han vært en sentral person i utviklingen av NTNU. Han har skrevet en lang rekke avisinnlegg og kronikker og er for tiden fast spaltist i Universitetsavisa. Helge Holden setter gjennom sine ytringer dagsorden og er en viktig stemme i debatten om universitetspolitikk både nasjonalt og lokalt ved NTNU.

Helge Holden er født i Oslo i 1956. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo, hvor han ble dr.philos. med en avhandling om kvantemekanikk i 1985.

May-Britt Moser. Foto: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli Inst. for Systems Neuroscience

Lars Walløe mottar Gunnerusmedaljen 2021 av preses May Thorseth.
Foto: Thor Nielsen/DKNVS

Edvard Moser. Foto: Bård Ivar Basmo/Kavli Institute for Systems Neuroscience

Arnoldus Schytte Blix fikk Gunnerusmedaljen i 2021. Her med preses May Thorseth.
Foto: Thor Nielsen/DKNVS

2021: Lars Walløe og Arnoldus Schytte Blix

Arnoldus Schytte Blix er tildelt Gunnerusmedaljen 2021 for sin fremragende forskningsinnsats innenfor fagfeltet biologi. På sine to forskningsfelt zoofysiologisk forskning og norsk polarforskning, har Blix publisert omkring 185 primære forskningsartikler, de fleste publisert i anerkjente internasjonale tidsskrift. 

Blix er Honorary Fellow of St. Catharine’s College, Cambridge, og han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1994. I 2006 ble han utnevnt til St. Olavs Orden – Ridder av 1. klasse. Blix er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi og Akademia Europaea. Blix er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø.

Lars Walløe er tildelt Gunnerusmedaljen for sin fremragende forskningsinnsats innenfor fagfeltet medisin. I svært mye av sin forskning har Walløe evnet å utnytte sin brede faglige kompetanse ved å kombinere biologi og medisin med statistikk og kybernetikk. 

I 2002 ble Walløe utnevnt til kommandør av den franske Ordre des Palmes Académiques, og i 2009 ble han tildelt the Order of the Rising Sun, Gold Rays with Neck Ribbon i Japan. Walløe fikk Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1992 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 2005. Walløe er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi og Det Norske Videnskaps-Akademi.

May-Britt Moser. Foto: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli Inst. for Systems Neuroscience

May Britt Moser fikk Gunnerusmedaljen 2020.
Foto: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli Inst. for Systems Neuroscience

Edvard Moser. Foto: Bård Ivar Basmo/Kavli Institute for Systems Neuroscience

Edvard Moser fikk Gunnerusmedaljen i 2020
Foto: Bård Ivar Basmo/Kavli Institute for Systems Neuroscience

2020: May-Britt Moser og Edvard Moser 

Akademimedlemmene May-Britt Moser og Edvard Moser er tildelt Gunnerusmedaljen, som er Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen ble delt ut på DKNVS høytidsdag 28. februar 2020.

DKNVS var tidlig ute med å støtte forskningen til de to Nobelprisvinnerne, for allerede i 1999 mottok de hver sin vitenskapelige pris av selskapet. DKNVS er svært stolte over å ha gitt et bidrag til forskningen til May-Britt Moser og Edvard Moser.

2016: Ernst Håkon Jahr

Styret i DKNVS har vedtatt å tildele Gunnerusmedaljen, Selskabets høyeste utmerkelse, til professor em. Ernst Håkon Jahr.
Jahr mottar Gunnerusmedaljen for hans mangeårige og fremragende forskning innen språkvitenskap.

Ernst Håkon Jahr er født 4. mars 1948 i Oslo. Han er norsk språkforsker med rundt 250 vitenskapelige publikasjoner innen språkhistorie. Jahr tok examen atrium i 1967 og ble cand. philol. i 1967 ved UiO. Han tok sin doktorgrad i 1984 ved UiT. Jahr ble æresdoktor i Poznan i Polen i 1995 og i Uppsala i 2009.

Jahr var vitenskapelig assistent ved UiO i perioden 1973-76, førsteamanuensis 1976-1998, professor ved UiT 1986-99, og fra 1999 professor ved Høgskolen i Agder. I perioden 2000-2007 var han rektor samme sted. Han ledet som rektor arbeidet med å bygge høgskolen opp til Universitetet i Agder. Fra august 2011 er han dekan for Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Ernst Håkon Jahr er preses i Agder Vitenskapsakademi (2002-).