Magne Brekke Rabben:

Generalkonduktør Christopher Hammer og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Christopher Hammer (1720 – 1804) ble DKNVS’ økonomiske redningsmann da han testamenterte hele sitt bo til selskapet. Midlene selskapet arvet fra Hammer, ble brukt til å finansiere viktige vitenskapelige bidrag utover 1800-tallet, men det lot seg ikke gjøre uten å omgå enkelte punkter i Hammers testamente.

Christopher Hammer var embetsmann, kartograf, forfatter, gårdeier på Hadeland, og meget opptatt av vitenskapens fremme. Han skrev om mangt og publiserte bøker om mindre trykk blant annet om husholdning og landbruk. I tillegg syslet han med blant annet topografi og naturhistorie, dog, skulle det vise seg, med vekslende hell.

Det er mange som har skrevet om Hammer. Han var utvilsomt en interessant og noe spesiell karakter. Samlingene av bøker, manuskripter og gjenstander som han testamenterte til DKNVS, og som i dag forvaltes av Gunnerusbiblioteket og Videnskabsselskabet, har stor kultur- og vitenskapshistorisk verdi. Flere har dessuten brukt hans forfatterskap som lokalhistorisk kilde samt til å få et innblikk om 1700-tallets husholdnings- og mattradisjoner.

Hent din zoomlenke her. 

Magne Brekke Rabben er teknologi- og vitenskapshistoriker og førstebibliotekar NTNU Gunnerusbiblioteket. I dette foredraget gir han et innblikk i Christopher Hammers historie, hans bok- og manuskriptsamling og hans rolle i historien til DKNVS.

Høstens første ordinære akademimøte fokuserer på akademiets interne liv.

Filosof og professor emeritus Helge Høibraaten snakker om «Akademi, offentlighet og autonomi» og setter akademienes rolle inn et historisk perspektiv. 

Etter foredraget er det en spørsmål- og svarrunde.

Høibraaten vil forsøke å se på akademienes rolle innen rammen av vitenskap på den ene side, offentligheten på den andre. Møtet er digitalt og krever påmelding. 

Meld deg på og få påmeldingslenke.

Høibraaten har siden 1984 ledet Vitenskapsteoretisk Forum ved NTNU, et tverrfaglig forum for diskusjon av vitenskapene og deres forhold til etikk, estetikk og teknologi.

Han har særlig arbeidet med politisk filosofi og forholdet mellom filosofi og samfunnsteori, også kulturkritikk. I sin ungdom presenterte han for et norsk publikum Jürgen Habermas’ bok om offentlighetens historiske fremvekst og strukturendring i nytidens Europa. Det oppstod på 1700-tallet institusjoner og lokaler for diskusjon – «coffee houses», salonger o.l., samt tidsskrifter og aviser – som i stadig større grad åpnet seg for allmenheten. Her ble litteratur og kunst kritisk diskutert og i den forbindelse vokste blant annet romanen frem.

En slik kritisk prøvende holdning ble også anvendt på politikk og politiske prosesser rundt parlamentet, i perioden da parlamentarismen vokste frem i Storbritannia. Offentlighetens fremvekst var en del av opplysningen, og vitenskapen og dens kulturelle betydning utgjorde et viktig temafelt, jfr. Diderot og hans medarbeideres Encyclopédie.

Torstein Vik: Holdningene til utviklingshemmede fra den franske revolusjonen til våre dager. Fra humanisme til pariakaste?

Før den franske revolusjonen ble psykisk utviklingshemmede sett på som mer laverestående enn dyr. Dette endret seg med revolusjonen, og i løpet av 1800-tallet ble utviklingshemmede i økende grad behandlet humant og med respekt. Disse holdningene ble imidlertid langt på vei skjøvet til side av eugenikken, som ble en svært populær teori i USA, England, Tyskland og Skandinavia. Til tross for de ekstreme konsekvensene av eugenikken, med drapene på funksjonshemmede i Nazi-Tyskland, levde noe av dette tankegodset videre også i etterkrigstiden. Selv i 2022 kan man stille spørsmål ved om ikke psykisk utviklingshemmede fortsatt er en pariakaste – utstøtt, avglemt og isolert av samfunnet.

Torstein Vik er professor emeritus ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Arrangementet er gratis, men krever at man henter ut gratisbilletter fra Hoopla: https://kb.hoopla.no/sales/eugenikk