
Foreslå en fremragende forsker
Foreslå en fremragende forsker under 35 år til vitenskapelige priser på 75.000 kroner.

Høstens første ordinære akademimøte fokuserer på akademiets interne liv.
Filosof og professor emeritus Helge Høibraaten snakker om «Akademi, offentlighet og autonomi» og setter akademienes rolle inn et historisk perspektiv.
Etter foredraget er det en spørsmål- og svarrunde.
Høibraaten vil forsøke å se på akademienes rolle innen rammen av vitenskap på den ene side, offentligheten på den andre. Møtet er digitalt og krever påmelding.
Høibraaten har siden 1984 ledet Vitenskapsteoretisk Forum ved NTNU, et tverrfaglig forum for diskusjon av vitenskapene og deres forhold til etikk, estetikk og teknologi.
Han har særlig arbeidet med politisk filosofi og forholdet mellom filosofi og samfunnsteori, også kulturkritikk. I sin ungdom presenterte han for et norsk publikum Jürgen Habermas’ bok om offentlighetens historiske fremvekst og strukturendring i nytidens Europa. Det oppstod på 1700-tallet institusjoner og lokaler for diskusjon – «coffee houses», salonger o.l., samt tidsskrifter og aviser – som i stadig større grad åpnet seg for allmenheten. Her ble litteratur og kunst kritisk diskutert og i den forbindelse vokste blant annet romanen frem.
En slik kritisk prøvende holdning ble også anvendt på politikk og politiske prosesser rundt parlamentet, i perioden da parlamentarismen vokste frem i Storbritannia. Offentlighetens fremvekst var en del av opplysningen, og vitenskapen og dens kulturelle betydning utgjorde et viktig temafelt, jfr. Diderot og hans medarbeideres Encyclopédie.

Inger-Lise Solberg: Kvikkleire: dannelse, skred og kartlegging
Kvikkeleireskred er vanlig i områder med marin leire, og når disse inntreffer i bebygde områder, kan det få alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig å kartlegge hvor i grunnen kvikkleire finnes og ta hensyn til grunnforhold ved ulike typer byggeaktivitet. Foredraget tar for seg hva kvikkleire er, hvordan kvikkleireskred utløses og hvordan man kartlegger kvikkleire og fare for skred.
Arrangementet er gratis, men krever at man henter ut gratisbilletter fra Hoopla: https://kb.hoopla.no/sales/kvikkleire

Kristian Gislefoss: Hva gjør egentlig en meteorolog?
En meteorolog jobber med været. Han eller hun finner ut om det blir sol, regn, snø, storm eller lyn og torden. I foredraget blir du kjent med hverdagen til en meteorolog, og Kristian Gislefoss skal forklare hvorfor vi har det været vi har I Norge. Klimaet henger sammen med været, og klimaet er vær som endrer seg på lengre sikt. Det vil si at vi kanskje ikke får det samme været i Norge når du blir voksen som det vi har nå.
Arrangementet er i samarbeid med Trondheim folkebibliotek og passer for skolebarn mellom seks og ni år. Foreldre og søsken kan besøke bibliotekets barneavdeling i mellomtiden. Arrangementet er gratis, men krever at man henter ut gratisbilletter fra Hoopla: https://tfb.hoppla.no/sales/meteorolog
De norske vitenskapsakademiene med felles uttalelse om Forskningsrådet
Les uttalelsen fra de norske vitenskapsakademiet om Forskningsrådet.
Norsk vitenskapshistorie-konferanse
Georg Armauer Hansen oppdaget leprabasillen for 150 år siden. På norsk vitenskapshistoriekonferanse i slutten av november kan du lære mer om oppdagelsen.
Forskningsstøtte og stipend fra DKNVS
DKNVS skal dele ut kr 450.000 i forskningsstøtte i år. Søknadsfrist er 15. oktober.

Foreslå en fremragende forsker
Foreslå en fremragende forsker under 35 år til vitenskapelige priser på 75.000 kroner.

De norske vitenskapsakademiene med felles uttalelse om Forskningsrådet
Les uttalelsen fra de norske vitenskapsakademiet om Forskningsrådet.

Norsk vitenskapshistorie-konferanse
Georg Armauer Hansen oppdaget leprabasillen for 150 år siden. På norsk vitenskapshistoriekonferanse i slutten av november kan du lære mer om oppdagelsen.
Kunnskapskalenderen

Høstens første ordinære akademimøte fokuserer på akademiets interne liv.
Filosof og professor emeritus Helge Høibraaten snakker om «Akademi, offentlighet og autonomi» og setter akademienes rolle inn et historisk perspektiv.
Etter foredraget er det en spørsmål- og svarrunde.
Høibraaten vil forsøke å se på akademienes rolle innen rammen av vitenskap på den ene side, offentligheten på den andre. Møtet er digitalt og krever påmelding.
Høibraaten har siden 1984 ledet Vitenskapsteoretisk Forum ved NTNU, et tverrfaglig forum for diskusjon av vitenskapene og deres forhold til etikk, estetikk og teknologi.
Han har særlig arbeidet med politisk filosofi og forholdet mellom filosofi og samfunnsteori, også kulturkritikk. I sin ungdom presenterte han for et norsk publikum Jürgen Habermas’ bok om offentlighetens historiske fremvekst og strukturendring i nytidens Europa. Det oppstod på 1700-tallet institusjoner og lokaler for diskusjon – «coffee houses», salonger o.l., samt tidsskrifter og aviser – som i stadig større grad åpnet seg for allmenheten. Her ble litteratur og kunst kritisk diskutert og i den forbindelse vokste blant annet romanen frem.
En slik kritisk prøvende holdning ble også anvendt på politikk og politiske prosesser rundt parlamentet, i perioden da parlamentarismen vokste frem i Storbritannia. Offentlighetens fremvekst var en del av opplysningen, og vitenskapen og dens kulturelle betydning utgjorde et viktig temafelt, jfr. Diderot og hans medarbeideres Encyclopédie.

Inger-Lise Solberg: Kvikkleire: dannelse, skred og kartlegging
Kvikkeleireskred er vanlig i områder med marin leire, og når disse inntreffer i bebygde områder, kan det få alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig å kartlegge hvor i grunnen kvikkleire finnes og ta hensyn til grunnforhold ved ulike typer byggeaktivitet. Foredraget tar for seg hva kvikkleire er, hvordan kvikkleireskred utløses og hvordan man kartlegger kvikkleire og fare for skred.
Arrangementet er gratis, men krever at man henter ut gratisbilletter fra Hoopla: https://kb.hoopla.no/sales/kvikkleire

Kristian Gislefoss: Hva gjør egentlig en meteorolog?
En meteorolog jobber med været. Han eller hun finner ut om det blir sol, regn, snø, storm eller lyn og torden. I foredraget blir du kjent med hverdagen til en meteorolog, og Kristian Gislefoss skal forklare hvorfor vi har det været vi har I Norge. Klimaet henger sammen med været, og klimaet er vær som endrer seg på lengre sikt. Det vil si at vi kanskje ikke får det samme været i Norge når du blir voksen som det vi har nå.
Arrangementet er i samarbeid med Trondheim folkebibliotek og passer for skolebarn mellom seks og ni år. Foreldre og søsken kan besøke bibliotekets barneavdeling i mellomtiden. Arrangementet er gratis, men krever at man henter ut gratisbilletter fra Hoopla: https://tfb.hoppla.no/sales/meteorolog