Torstein Vik: Holdningene til utviklingshemmede fra den franske revolusjonen til våre dager. Fra humanisme til pariakaste?

Før den franske revolusjonen ble psykisk utviklingshemmede sett på som mer laverestående enn dyr. Dette endret seg med revolusjonen, og i løpet av 1800-tallet ble utviklingshemmede i økende grad behandlet humant og med respekt. Disse holdningene ble imidlertid langt på vei skjøvet til side av eugenikken, som ble en svært populær teori i USA, England, Tyskland og Skandinavia. Til tross for de ekstreme konsekvensene av eugenikken, med drapene på funksjonshemmede i Nazi-Tyskland, levde noe av dette tankegodset videre også i etterkrigstiden. Selv i 2022 kan man stille spørsmål ved om ikke psykisk utviklingshemmede fortsatt er en pariakaste – utstøtt, avglemt og isolert av samfunnet.

Torstein Vik er professor emeritus ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Arrangementet er gratis, men krever at man henter ut gratisbilletter fra Hoopla: https://kb.hoopla.no/sales/eugenikk

Akademiet: To foredrag på en time 

På kveldens akademimøte får du foredrag om to svært ulike tema. Etter hvert innlegg kan du stille spørsmål. Vi avslutter kvelden med mingling.

Randi Bjørshol Wærdahl:

«Å nyte sin rette arv og eiendom.» Karine Alvsdotter og Inger Ottesdotters tvist om Giske-godset på 1520- og 30-tallet

Tidlig på 1520-tallet ble jomfru Karine Alvsdotter til Grefsheim på Hedmarken rette arving til Giske gård og gods på Sunnmøre. Men Karine fikk verken tilgang på gården, godset eller de inntekter de genererte, fordi alt ble holdt ulovlig av fru Inger Ottesdotter til Austrått.

Med utgangspunkt i Karines arbeid for å sikre seg Giske, vil Bjørshol Wærdahl vise hvilken rolle tingordningen spilte i konflikten mellom de to adelskvinnene og hvordan deres handlinger speilet lovens bestemmelser om fullmyndige kvinners rettslige handleevne.

Randi Bjørshol Wærdahl er professor ved institutt for historie og klassiske studier ved NTNU. Hennes fagområde er norsk og nordisk middelalderhistorie, og forskningen dreier seg i hovedsak om kvinners politiske og økonomiske handlingsrom i perioden ca. 1100 til 1550.

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen:

Bølger i hav og klima

Vannbølger har fascinert mennesker til alle tider, og dette har vært og er fortsatt et svært aktivt forskningsfelt. Når de møter strømninger i vannet, har mange sjøfolk erfart at bølgene plutselig kan vokse seg høye og farlige, men bølger og strøm virker også sammen på en mer subtil måte, slik at det skapes nye strømninger.

Disse bevegelsene, såkalt Langmuir-sirkulasjon, var lenge mest en kuriositet fram til man i de siste par tiår innså at de spiller en viktig rolle for været og klimaet på jorda. De er nemlig med på å blande vann fra overflaten ned i dypet, og dermed frakte varme og gass som CO2 mellom hav og atmosfære. Å forstå bølgenes rolle i vær og klima er plutselig viktigere enn noen gang.

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen er professor ved energi- og prosessteknikk ved NTNU. Ellingsen har både doktorgrad i «War studies» fra King’s College i Storbritannia, samt doktorgrad i kvantefyskk fra NTNU. Han er også musiker i progrockbandet Shamblemaths. 

Møtene i DKNVS Akademi er gratis, og åpne for publikum. Festsalen ligger 2. etasje i Trondheim Katedralskole (ikke heis). Inngang fra Erling Skakkes gate. 

DKNVS/Kunnskapsbyen sponser Breakspearforelesningen: 

Luc Steels: Is the next Edvard Munch an AI program?

AI is rapidly penetrating all sorts of human activities and also the production and distribution of art works. But can a computer equipped with an AI program really make art? Can it really compose music? This question confronts us with a host of subquestions: What is art? What is creativity? What is the meaning of a painting or a musical work? What does it mean to experience an art work? Can a machine ever have such an experience?

How exactly do AI programs that are claimed to make art, work? And where does that leave human artists?

Based on the analysis of concrete examples, this talk explores these questions but concludes that there is an enormous gap between human-created and AI-generated artistic works. Simply stated, AI machines lack meaning, understanding and therefore true creativity that matters to us.

Professor emeritus Luc Steels has a life-long career in AI research, starting at the MIT AI lab in the late seventies under the supervision of Marvin Minsky. He explored many areas of AI, from computational linguistics and knowledge-based expert systems to machine learning and cognitive robotics. He was founding director of the AI lab at the Free University of Brussels from 1983 and founding director of the Sony Computer Science Laboratory in Paris from 1996. From 2011 he was a fellow at the Institute for Research and Advanced Studies (ICREA) in Barcelona.

In 2022, Steels was awarded the EURAIDistinguished Service Award, the highest distinction for AI in Europe. Steels also has a life-long engagement with the arts, collaborating with visual artists and theatre makers and writing two operas (Casparo and Fausto) about themes related to the societal impact of AI.