For hundre år siden ble Signe Schmidt-Nielsen det første kvinnelige medlemmet
av DKNVS. Da professor Catharina de Lange Davies begynte å lete etter henne
i gamle publikasjoner, fant hun en forsker med doktorgrad i fysikk, brede
faglige interesser og en karriere som kanskje kunne ha tatt en annen retning.

På kontoret til Catharina de Lange Davies i Realfagbygget ligger eldre
publikasjoner og papirer fremme. Bak henne står hyllene fulle av ringpermer.
Hun har fått hjelp fra Realfagsbiblioteket til å finne materiale om Signe
Schmidt-Nielsen.

Davies blar i stoffet hun har funnet. Hun er professor i fysikk, men denne
gangen har hun tatt på seg rollen som leser av en annens forskerliv.
Hva kan de gamle publikasjonene fortelle om Signe Schmidt-Nielsen, og hva
blir borte når vi bare kjenner henne som «den første kvinnen»?

Schmidt-Nielsen ble den første kvinnen i Sverige med doktorgrad i fysikk,
i 1907. Senere arbeidet hun blant annet med kjemi og ernæringsforskning.
I 1926 ble hun valgt inn som det første kvinnelige medlemmet av DKNVS.

Mandagens foredrag

Markerer hundreårsjubileet for innvalget

Davies har særlig festet seg ved avstanden mellom utdanningen
Schmidt-Nielsen hadde, og rollen hun ser ut til å ha fått i Trondheim.
Hun hadde doktorgrad, men ifølge kildene Davies har undersøkt, ingen formell
stilling ved NTH. Ektemannen Sigvald Schmidt-Nielsen var professor der,
og i eldre omtale ble hun gjerne titulert «frue», ikke «doktor».

– Hvis hun hadde fortsatt innen fysikk, kunne hun kanskje ha blitt en
pioner innen gassutladning og høytemperaturfysikk, sier Davies.

Det er ikke en konklusjon hun trekker lettvint. Hun vet ikke hva
Schmidt-Nielsen selv ønsket, eller hvilke valg hun ville ha tatt under
andre omstendigheter. Men når Davies leser om doktorgradsarbeidet hennes
og forskningen hun senere gjorde, ser hun et potensial som ikke nødvendigvis
fikk samme rom som det ville ha fått hos en mannlig kollega.

Mellom fysikk og medisin

Davies kjenner selv til hvordan det er å gå inn i et fagmiljø der kvinner
er få. Hun studerte fysikk og matematikk ved NTH og ble uteksaminert i
1981. Etter doktorgrad og ti år i Oslo søkte hun seg tilbake til Trondheim.
I januar 1991 ble hun den første kvinnen i en fast vitenskapelig stilling
ved Institutt for fysikk, forteller hun.

I dag arbeider hun i skjæringspunktet mellom fysikk og medisin. Forskningen
hennes handler blant annet om hvordan nanopartikler og ultralyd kan bidra
til å levere legemidler dit de skal i kroppen. Les mer om

Catharina de Lange Davies’ fagområder ved NTNU

Det finnes en faglig forbindelse mellom Davies og Schmidt-Nielsen, men
Davies er forsiktig med å gjøre den for enkel. Hun beskriver
Schmidt-Nielsens overgang fra fysikk til ernæringsforskning som et langt
større sprang enn sin egen bevegelse mellom fysikk og medisin. Selv er hun
fortsatt forankret i fysikken.

I samtalen på kontoret vender hun stadig tilbake til hvordan forskerne
arbeidet, og hva de måtte finne ut underveis. Schmidt-Nielsen undersøkte
blant annet vitaminer i fisk ved å følge hvordan forsøksdyr vokste.
Men Davies vil også formidle bredden i arbeidet hennes og tiden hun levde
i: en forsker med doktorgrad i fysikk, som arbeidet på flere felt, uten en
formell stilling ved NTH.

Det vi foreløpig ikke vet

En av opplysningene Davies gjerne skulle ha funnet, er hvem som nominerte
Schmidt-Nielsen til medlemskap i DKNVS. Det vet hun foreløpig ikke.
Selskabets arkiver kan kanskje gi noen svar, men nominasjonen kan også ha
vært hemmelig. Dermed står et spørsmål igjen: Hvem så Schmidt-Nielsens
arbeid og mente at hun burde få plass i akademiet?

Davies håper publikum etter foredraget sitter igjen med et tydeligere bilde
av Schmidt-Nielsen enn bare jubileumsåret og medlemskapet. Hun vil vise
hvor intelligent og virksom hun var, og åpne for tanken om hva slags
forskerkarriere hun kunne ha fått med andre muligheter.