Høstens første ordinære akademimøte fokuserer på akademiets interne liv.

Filosof og professor emeritus Helge Høibraaten snakker om «Akademi, offentlighet og autonomi» og setter akademienes rolle inn et historisk perspektiv. 

Etter foredraget er det en spørsmål- og svarrunde.

Høibraaten vil forsøke å se på akademienes rolle innen rammen av vitenskap på den ene side, offentligheten på den andre. Møtet er digitalt og krever påmelding. 

Meld deg på og få påmeldingslenke.

Høibraaten har siden 1984 ledet Vitenskapsteoretisk Forum ved NTNU, et tverrfaglig forum for diskusjon av vitenskapene og deres forhold til etikk, estetikk og teknologi.

Han har særlig arbeidet med politisk filosofi og forholdet mellom filosofi og samfunnsteori, også kulturkritikk. I sin ungdom presenterte han for et norsk publikum Jürgen Habermas’ bok om offentlighetens historiske fremvekst og strukturendring i nytidens Europa. Det oppstod på 1700-tallet institusjoner og lokaler for diskusjon – «coffee houses», salonger o.l., samt tidsskrifter og aviser – som i stadig større grad åpnet seg for allmenheten. Her ble litteratur og kunst kritisk diskutert og i den forbindelse vokste blant annet romanen frem.

En slik kritisk prøvende holdning ble også anvendt på politikk og politiske prosesser rundt parlamentet, i perioden da parlamentarismen vokste frem i Storbritannia. Offentlighetens fremvekst var en del av opplysningen, og vitenskapen og dens kulturelle betydning utgjorde et viktig temafelt, jfr. Diderot og hans medarbeideres Encyclopédie.

Akademiet: To foredrag på en time 

På kveldens akademimøte får du foredrag om to svært ulike tema. Etter hvert innlegg kan du stille spørsmål. Vi avslutter kvelden med mingling.

Randi Bjørshol Wærdahl:

«Å nyte sin rette arv og eiendom.» Karine Alvsdotter og Inger Ottesdotters tvist om Giske-godset på 1520- og 30-tallet

Tidlig på 1520-tallet ble jomfru Karine Alvsdotter til Grefsheim på Hedmarken rette arving til Giske gård og gods på Sunnmøre. Men Karine fikk verken tilgang på gården, godset eller de inntekter de genererte, fordi alt ble holdt ulovlig av fru Inger Ottesdotter til Austrått.

Med utgangspunkt i Karines arbeid for å sikre seg Giske, vil Bjørshol Wærdahl vise hvilken rolle tingordningen spilte i konflikten mellom de to adelskvinnene og hvordan deres handlinger speilet lovens bestemmelser om fullmyndige kvinners rettslige handleevne.

Randi Bjørshol Wærdahl er professor ved institutt for historie og klassiske studier ved NTNU. Hennes fagområde er norsk og nordisk middelalderhistorie, og forskningen dreier seg i hovedsak om kvinners politiske og økonomiske handlingsrom i perioden ca. 1100 til 1550.

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen:

Bølger i hav og klima

Vannbølger har fascinert mennesker til alle tider, og dette har vært og er fortsatt et svært aktivt forskningsfelt. Når de møter strømninger i vannet, har mange sjøfolk erfart at bølgene plutselig kan vokse seg høye og farlige, men bølger og strøm virker også sammen på en mer subtil måte, slik at det skapes nye strømninger.

Disse bevegelsene, såkalt Langmuir-sirkulasjon, var lenge mest en kuriositet fram til man i de siste par tiår innså at de spiller en viktig rolle for været og klimaet på jorda. De er nemlig med på å blande vann fra overflaten ned i dypet, og dermed frakte varme og gass som CO2 mellom hav og atmosfære. Å forstå bølgenes rolle i vær og klima er plutselig viktigere enn noen gang.

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen er professor ved energi- og prosessteknikk ved NTNU. Ellingsen har både doktorgrad i «War studies» fra King’s College i Storbritannia, samt doktorgrad i kvantefyskk fra NTNU. Han er også musiker i progrockbandet Shamblemaths. 

Møtene i DKNVS Akademi er gratis, og åpne for publikum. Festsalen ligger 2. etasje i Trondheim Katedralskole (ikke heis). Inngang fra Erling Skakkes gate.