Peter Friderich Suhm

Peter Friderich Suhm var født 18.10.1728 i København og døde 7.9.1798 i Øverød, begravet i København.  Han var sønn av kommandørkaptein, senere admiral Ulrik F. Suhm og Hilleborg C. Lerche.  Han var gift 1. gang 1752 i Trondheim med Karen Angell (1732-1788)  og 2. gang 1788 i København med Christiane Becker (1764-1799).

Suhm ble 1746 student ved Københavns Universitet, 1747 hoffjunker, 1748 assessor i Hofretten, 1749 kammerjunker, 1751 etatsråd, 1769 konferensråd, 1783 kammerherre og 1787 kongelig historiograf.

Som medlem av en adelig familie lå både embetsbanen og hofftjenesten åpen for ham.  Men det fristet ham ikke.  Han ville heller ofre seg for sine vitenskapelige interesser.  Men da måtte han være økonomisk uavhengig.  Men det fikk han sjansen til da han fulgte med Gerhard Schøning opp til Trondheim i 1751.  Etter kort tid var han forlovet med den rike arving Karen Angell, og bryllup fulgte året etter.  

Suhm hadde nok håpet at hans hustru også skulle arve sin farbror Thomas Angell.  Men slik gikk det ikke. Thomas Angell opprettet testamente til fordel for de fattige i Trondheim.  Ellers ville hele den Angellske formue ha gått ut av Trondheim da ekteparet Suhm i 1765 flyttet til København.  Thomas Angell med sin strenge moral så nok også med misbilligelse på Suhms amorøse eventyr.

Imidlertid med 300 000 riksdaler eller tre tønner gull som Karen Angell arvet etter sine foreldre, ble Suhm helt istand til å dyrke vitenskapen.  Mens Schøning skulle skrive Norges historie, skulle Suhm ta fatt på Danmarks historie.  Fra tiden i Trondheim må også nevnes Tronhiemske Samlinger 1761-65, et litterært tidsskrift.  I stykket om ”Videnskaber” (1761) peker han på nødvendigheten av et universitet i Norge for å fremme vitenskapeligheten i landet. 

Fra 1765 var han som nevnt bosatt i København, og ofret seg den første tiden for litteraær virksomhet.  Han deltok også i det politiske liv.  Men dette kunne ikke hindre en stadig sterkere konsentrasjon om det Suhm anså som sin livsoppgave: en ”Historie af Danmark ” inntil oldenborgerne. 

Med sin hustrus formue bygget han opp et bibliotek på over 100 000 bind.  Dette var åpent for offentligheten i en tid da det ikke fantes biblioteker for det vanlige publikum i København.   

 

Litteratur:

Per Sveaas Andersen: Suhm, Peter Frederik (Friderich). – Norsk biografisk seksikon. Oslo 1966, bind 15, s. 237-244.

Leo Tandrup: Suhm [som], Peter Frederik(Friederich). – Dansk biografisk leksikon. København 1983, bind 14, s. 194-199.  Tandrup omtaler Karen Angell som byens grimme – men rige – arving.  At hun var grim, skyldtes at hun som barn hadde hatt kopper, og derfor var kopparret. 

Ida Bull: Thomas Angell; kapitalisten som ble hjembyens velgjører. Trondheim 1992.  Side 225 til 233 har et avsnitt: Forholdet til Suhm.

H. Nissen: Skjebnen til noen av 1700-talls-bibliotekene i Trondheim; Peter Frederik Suhm. – Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter. 1993, nr. 1, s. 118-120.

H. Nissen [og] Birgitta Berglund:  Pionerene som lærte oss Trondheimsfjorden. – Trondheimsfjorden 2000, s. 293-310.

Mette Boritz:  Anne Christine Beckers dagbog 1787-1790.  Ideal og praksis i borgerskabskvindernes liv. – Fortid og nutid. 2000, 4, s. 251-270.  Suhms svigerfar hoffapoteker Becker var meget velstående, og artikkelen forteller om det sosiale liv hos det høyere borgerskap i København.  At Suhm hadde sine plager ser vi av dagboken 14. desember 1790, der det er anført:  ”Suhms kom ei, da han havde et Anfald af Podagra”.  Den aldrende Suhm foretrakk en krets av venner eller et lite lukket selskap istedenfor de arrangementer  som hans unge kone fant fornøyelse i.  I følge dagboken var fru Suhm nemlig ofte på konserter, i teateret eller til ball på slottet uten at Suhm var med.