Johan Ernst Gunnerus

Johan Ernst Gunnerus var født i Christiania 26. februar 1718, som sønn av stadsfysikus Erasmus Gunnerus (død 1732) og Anna Gerhard.  Han døde i Kristiansund på en visitasreise 25. september 1773.

Faren hadde vært stadskirurg og ble senere stadsfysikus i Christiania.  Han var en mann med vitenskapelige interesser og ivrig anatom.  Det fortelles at sønnen Johan Ernst fant den største glede i å være til stede ved farens disseksjoner og fysiske eksperimenter.  På latinskolen røpet han tidlig helt usedvanlig begavelse, og han stod langt over sine skolekamerater i lesning og lærdom.

Gunnerus studerte teologi og filosofi ved Københavns Universitet og ved universitetene i Halle og Jena.  Under oppholdet i Tyskland publiserte han en rekke filosofiske verker basert på Leibniz’ og Wolffs idéer.  I 1745 tok han magistergraden i filosofi ved universitetet i Jena.  Han kom tilbake fra Tyskland til København i 1755 og underviste i teologi, logikk, metafysikk og natur- og folkerett. 

Den 30. Juni 1758 utnevnte kong Frederik V Gunnerus til biskop over Trondhjems stift.  Stiftet omfattet det nordlige Norge inkludert Romsdal i sør og til den russiske grense i nord. Sammen med Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm stiftet han i 1760 Det Trondhjemske Selskab, som fra 1767 fikk navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.  Offentlig fremsatte han planen  om et vitenskapelig selskap i et hyrdebrev til stiftets prester i 1758.  Han oppmuntret geistligheten til å dyrke vitenskapene, særlig da ved siden av teologien også filosofien.  Skriftet viser oss Gunnerus som den av tidens filosofiske tanker påvirkede teolog, men stående fullt på den kristne rettroenhets grunn.   Året etter ble hyrdebrevet utgitt på tysk i noe utvidet form.

Men hovedinteressen for Gunnerus ble naturvitenskapen.  En god lærer hadde han der i stadsfysikus dr. med. Robertus Jacobus Henrici.  Dr. med. Georg Christian Oeder, professor i botanikk ved Københavns Universitet, oppholdt seg også en tid i Trondheim.  Han var den første utgiver av Flora Danica.  I den tiden Gunnerus var biskop i Trondheim , brevvekslet han med Carl von Linné i Uppsala.  I de første bind av Selskabets skrifter fra 1761 og utover, publiserte Gunnerus en rekke naturhistoriske avhandlinger.

Gunnerus er en av de merkeligste skikkelser vi kjenner fra naturforskningens barndom i Norge, han var den siste av de store polyhistorene i vårt land.  Han er også den første egentlige organisator av et vitenskapelig miljø i Norge.

 

Litteratur:

J. E. Gunnerus: Hans opvækkelige Hyrdebrev.  Til det velærværdige, Høj- og Vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift. Tronhjem 1758.  En faksimileutgave med norsk og engelsk forord ble utgitt i 1997.

JOHAN ERNST GUNNERUS 1718 – 26. Februar – 1918.  Mindeblade utgit av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Trondhjem 1918.  141s.1bl.ill.

Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné brevveksling 1761-1772.  Utg. av Leiv Amundsen. Trondheim 1976. 205s.1bl.faks.

T. Lysaker: GUNNERUS, Johan Ernst. – Norsk biografisk leksikon. Oslo 2001, bind 3, s. 435-437.

H. Nissen: Skjebnen til noen av 1700-talls-bibliotekene i Trondheim; Johan Ernst Gunnerus. – Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter. 1993, nr.1, s. 115-118.

H. Nissen [og} Birgitta Berglund: Pionerene som lærte oss Trondheimsfjorden. –Trondheimsfjorden.  Trondheim 2000.  S. 293-310.

Gertrude M. Marsh: A vivid shaft of northern light.  Journeys with bishop Johan Ernst Gunnerus and Flora Norvegica through three centuries.  144s.ill.