DKNVS http://www.dknvs.no "DKNVS fremmer vitenskapene" Mon, 04 May 2015 11:54:30 +0000 nb-NO hourly 1 http://wordpress.org/?v=4.1.5 Høytidsdagen 6. mars 2015 http://www.dknvs.no/hoytidsdagen-6-mars-2015/ http://www.dknvs.no/hoytidsdagen-6-mars-2015/#comments Mon, 09 Mar 2015 13:15:12 +0000 http://www.dknvs.no/?p=4309 http://www.dknvs.no/hoytidsdagen-6-mars-2015/feed/ 0 Pressemelding DKNVS Høytidsdag 6. mars 2015 http://www.dknvs.no/pressemelding-dknvs-hoytidsdag-6-mars-2015/ http://www.dknvs.no/pressemelding-dknvs-hoytidsdag-6-mars-2015/#comments Fri, 06 Mar 2015 09:39:02 +0000 http://www.dknvs.no/?p=4298 VIDEN_web_400x430

 

 

PRESSEMELDING MED SPERREFRIST

Sperrefrist: 6. Mars 2015 kl.1900

 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Høytidsdag feires
den 2. fredagen etter 26. februar (fødselsdagen til Selskabets fundator, biskop Johan Ernst Gunnerus)
Det blir holdt høytidsmøte i Øysteinsalen på Erkebispegården i Trondheim
fredag 6. mars 2015 kl. 1800.

 

Ved møtet blir følgende utmerkelser og priser delt ut:

Minnemedaljen i gull tildeles Dag Skogheim for hans forfatterskap

(medalje + diplom+litografi)

 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris, finansiert av I. K. Lykkes fond, til yngre forskere innen humaniora, tildeles Ivar Berg for hans fremragende forskning på feltet norrøn filologi

(50.000 + diplom + litografi)

 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris, finansiert av I. K. Lykkes fond, til yngre forskere innen naturvitenskap, tildeles Steffen Oppermann for hans fremragende forskning innen algebra

(50.000 + diplom + litografi)

 

 GUNNERUSMEDALJEN:

Styret i DKNVS har for 2015 vedtatt å tildele Gunnerusmedaljen, Selskabets høyeste utmerkelse, til to personar: Professor Steinar Supphellen og professor Kristian Fossheim for deres arbeid med DKNVS´250-årsjubileum
(Medalje + diplom+litografi)

 ——————————

Visepreses Ida Bull leser biografi over Broder Lysholm Knudtzon , som årets minnemedalje er preget over.

Professor Terje Tvedt, Universitetet i Bergen holder Høytidsforedraget:

«Om den industrielle evolusjon og en moderne verdens fremvekst”

Trondheim Strykekvartett spiller 1. sats Allegro fra Sinfonia i D-dur av Johan Daniel Berlin og Ved Mandjævningen av Edvard Grieg.

——————————

 

For ytterligere informasjon, kontakt

generalsekretær Kristian Overskaug, 995 76 444 eller

preses Helge Holden, tlf. 920 38 625

 

OMTALER Medalje- og prisvinnere:

 MINNEMEDALJEN:

Minnemedaljen tildeles som et hederstegn til personer som, fortrinnsvis utenfor ordinært profesjonelt arbeidsforhold, har dokumentert ekstraordinær entusiasme og engasjement, kreativitet og utholdenhet, innen kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling i vid forstand og i tråd med Selskabets formål og idealer.

Styret i DKNVS har for 2015 vedtatt å tildele Minnemedaljen i gull til forfatter Dag Skogheim, Levanger.

 Dag Skogheim (f. 1928) debuterte i 1970 med diktsamlinga Gagns menneske og har utgitt mer en tretti verk: romaner, diktsamlinger, biografiske verk og essay. Hans forfatterskap konsentrerer seg særlig om arbeiderbevegelsens historie, krigshistorien i Nord-Norge, tuberkulosenes historie, og folkeminner. Dag Skogheims produksjon er sterkt preget av at han tilbragte årene frem til han var 26 år på sanatorier for tuberkuløse. Han har bedre enn noen andre i vår samtid formidlet tuberkulosens katastrofale vesen for enkeltindivider og for de familiene som ble rammet. Dette var en stigmatiserende sykdom, som spredte frykt og sosial isolasjon og som fra 1850-1950 var den viktigste dødsårsak for mennesker fra 10-40 år.

Tilfeldigheter i menneskenes liv, mangfoldet i miljøene, og grenseløs livslyst er bærende tema i bøkene. Forfatterskapet har en klar profil av kunnskapsformidling ved presentasjon av faktainformasjon, sakprosa, og sammenvevingen av egen erfaring fra et langt liv. Dag Skogheims bøker leses som kilder til basalkunnskap, bl. a. «Sanatorieliv – Fra tuberkulosens kulturhistorie» (2001), hvor han gjennom omhyggelig sammenstilling av historisk kunnskap skaper en gripende collage som inspirerer til videre fordypning i denne delen av vår historie. På bakgrunn av sitt liv og virke er Dag Skogheim en meget verdig mottaker av DKNVS Minnemedalje i gull.

VITENSKAPELIGE PRISER:

 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris til yngre forskere innen humaniora, finansiert av I. K. Lykkes fond, går til Ivar Berg.

 Phd. Ivar Berg er fødd 9. 5. 1982 i Meldal, Sør-Trøndelag og er oppvaksen der. Han tok mastergarden i nordisk språkvitskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, NTNU, hausten 2006 med ei avhandling om norsk spriftspråk i Trøndelag dei siste tre tiåra av 1400-talet. I perioden 11.8.2008–13.9.2012 var han stipendiat ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, NTNU og forsvarte i januar 2013 avhandlinga Eit seinmellomalderleg skrivemiljø: Nidaros erkesete 1458–1537 for graden PhD med framifrå resultat. Ved grundig analyse av eit komplekst og innfløkt kjeldemateriale har Ivar Berg ved dette arbeidet gjeve substans til og innsikt i det som hittil langt på veg har vore ein kvit flekk, om vi nyttar kart som bilete på norsk (skrift)språkshistorie. Umiddelbart etter avlagd doktorgradsprøve vart Ivar Berg tildelt post.doc.-stipend av Noregs forskingsråd for særleg å arbeida med faghistoriske sider ved disiplinen norrøn filologi.

I løpet både av perioden som doktorgradsstipendiat og i post.doc.-perioden så langt har Ivar Berg vore fagleg svært aktiv nasjonalt og internasjonalt, ikkje minst gjennom seminar og konferansar. I løpet av kort tid har han publisert, nasjonalt og internasjonalt, m.a. på tungvegande forlag som Mouton de Gruyter (‘Variation in a Norwegian sixteenth-century scribal community’ i verket Scribes as agents of language change, 2013), vidare på Umeå University Press (‘Rural Literacy in sixteenth century Norway’ i verket Vernacular Literacies – Past, Present and Future, 2014), Norsk lingvistisk tidsskrift (2013) m.v. Han har omsett fire sagatekster i verket Islendingesagaene. Samtlige sagaer og førtini tætter I-V som kom ut i Reykjavík 2014. Eit større faghistorisk arbeid ‘Om normalisert norrønt’ er elles nettopp utgjeve i tidsskriftet Arkiv för nordisk filologi som er det internasjonalt leiande tidsskriftet på fagfeltet. Han har i tida som post. doc. også vore ein flittig fagformidlar, både i etermedia (NRK) og i mange andre formidlingskanalar

 

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris til yngre forskere innen naturvitenskap, finansiert av I. K. Lykkes fond, går i år til Steffen Oppermann

 Professor Steffen Oppermann ble født 7.3.80 i San Jose, California. Han tok doktorgraden i matematikk ved Universitetet i Ko ̈ln “mit Auszeichnung” i 2007. Han var deretter postdoktorstipendiat ved NTNU fram til 2009, fast ansatt ved NTNU siden 2010, som professor fra 2013.

Oppermanns forskningsomr ̊ade er algebra, der han har arbeidet innen flere forskjellige retninger. Spesielt har han gitt essensielle bidrag innenfor homologisk algebra og representasjonsteori for algebraer. Hans nylige arbeider, som omhandler Geigle-Lenzing rom, har blitt meget godt mottatt. Han har utmerkede arbeider som eneforfatter og med samarbeidspartnere fra en rekke land. De fleste av hans over 25 internasjonale publikasjoner er i høyt rangerte journaler, blant disse Duke Mathematical Journal, som er et av de absolutt fremste tidsskrifter i matematikk.

Han mottok i 2008, i en alder av bare 28 ̊ar, ICRA-prisen for ”highly original, inventive and influential work on representation dimension of finite dimensional algebras.” Denne internasjonale prisen gis annethvert ̊ar til fremragende forskere under35 ̊arinnenrepresentasjonsteoriforalgebraer. Oppermannharogs ̊amottatt en rekke invitasjoner til ̊a gi plenumsforedrag p ̊a sentrale internasjonale konfer- anser.

Oppermann er en verdifull medarbeider i algebragruppen ved NTNU. Sammen med en kollega har han for tiden et av de prestisjefylte FriPro-prosjektene fra Norges Forskningsr ̊ad, og finansierer gjennom dette yngre forskere til gruppen. Han veileder selv doktorgradsstudenter, og er i tillegg en høyt verdsatt sam- talepartner og inspirator for flere andre doktorgradsstudenter og postdoktorer i gruppen. Han er derfor en viktig miljøbygger.

 GUNNERUSMEDALJEN:

Styret i DKNVS har for 2015 vedtatt å tildele Gunnerusmedaljen, Selskabets høyeste utmerkelse, til to personer: Professor Steinar Supphellen og professor Kristian Fossheim.

Steinar Supphellen (født 15. juni 1939) er professor ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Hans forskningsinteresser er innen norsk og europeisk historie, 1500–1800 politisk og administrativ historie, sosial- og skolehistorie, byhistorie og kirkehistorie. Han var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 2005-2010.

 Kristian Johan Fossheim (født 4. desember 1935) er professor i fysikk ved NTNU. Hans forskningsfelt er innen eksperimentell fysikk og faste stoffers fysikk. Fossheim har gjennom sin lange karriere vært gjesteforsker og gjesteprofessor ved en rekke av verdens mest fremragende sentra for studier av den faste materie, i USA, Europa og Japan. Han var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 2011-2013.

Steinar Supphellen og Kristian Fossheim er blant Selskabets mest aktive og trofaste støttespillere, og får Gunnerusmedaljen for sin betydelige innsats i forbindelse med Selskabets 250 – års jubileum i 2010.

]]>
http://www.dknvs.no/pressemelding-dknvs-hoytidsdag-6-mars-2015/feed/ 0
Gunnerusforelesningene 2014 http://www.dknvs.no/gunnerusforelesningene-2014/ http://www.dknvs.no/gunnerusforelesningene-2014/#comments Tue, 11 Mar 2014 20:51:41 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3565 6. mars 2014

Gunner Lind og Øystein Rian holdt foredrag om 1814 sett fra henholdsvis dansk og norsk side under årets Gunnerusforelesninger. Det var godt oppmøte og nesten fullsatt i Trondheim Katedralskoles gamle festsal.

I forgrunnen fra venstre:  Generalsekretær i DKNVS  Kristian Overskaug og Preses i DKNVS Helge Holden

I forgrunnen fra venstre: Generalsekretær i DKNVS Kristian Overskaug og
Preses i DKNVS Helge Holden.

 

 

 

 

 

]]>
http://www.dknvs.no/gunnerusforelesningene-2014/feed/ 0
Alle vil støtte et gjennombrudd http://www.dknvs.no/alle-vil-stotte-et-gjennombrudd/ http://www.dknvs.no/alle-vil-stotte-et-gjennombrudd/#comments Thu, 23 Jan 2014 09:26:27 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3539 Preses Helge Holden

Preses Helge Holden

Opprinnelig trykket i Aftenposten Debatt 21. januar 2014

Mange forskere har nylig fått avslag fra Forskningsrådet om støtte til sine fors- kningsprosjekter (FRIPRO). Med en innvilgelsesprosent under ti prosent blir mye tid kastet bort på å søke istedenfor å forske.

Prosessen sies å være konserverende og lukket, men hovedproblemet er at den er underfinansiert: Universitetene har ikke penger til å ansette nok stipen- diater og postdoktorer. Dette er en villet utvikling fordi vekslende regjeringer øn- sker konkurranse. Selv ikke prosjekter med toppvurdering av internasjonale fagfeller er sikret støtte. Fellesløftet av- hjelper noe, men faktum er at virkemid let er underfinansiert.

 Stein på stein

Så til selve utvelgelsesprosessen. Det meste av forskningen i verden er inkre- mentell, eller sagt på en annen måte:
«det bygges stein på stein».
Det er ikke noe galt med det; slik er det meste av vår kunnskap fremkommet. Med ujevne mellomrom kommer det forskningsrevolusjoner: Oppdagelsen av penicillin og relativitetsteorien er to eksempler fra en lang liste. Tradisjonelt vurderes prosjekt- forslag på grunnlag av prosjektsøknad og søkerens bakgrunn. Det er et konservativt system, og «lange CV-er» er viktig. Det kan lett gi inntrykk av at rutinerte forskere blir støttet. Forskningsrådets program Unge forskertalenter gir yngre forskere en bedre sjanse.

Lar seg ikke beskrive i en søknad

Blant søknadene som ikke støttes, fins kanskje kimen til et gjennombrudd, men de aller fleste søknadene med store løfter er drømmer og urealistiske fo ventninger. Vi er dårlige til å identifisere gjennombruddene før de skjer. Problemet er uforutsigbarheten. Gjennombruddene lar seg ikke beskrive i søknader. Risikoen er at etablerte forskere ikke tror på ideen fordi den er revolusjonerende, eller hvis de tror på ideen, stjeler den og begynner selv. Dette er et stort dilemma. En sikrere vei er sjenerøse grunnbe- vilgninger til fremragende miljøer som gir forskerne anledning til å forfølge de ville ideene, ideer som ikke nødvendigvis var lovet eller nevnt i søknadene, men som «dukket opp». Louis Pasteur har sagt at «flaks favoriserer den som er forberedt». Det har vist seg å skje gang på gang.

 Risikovillig

I Danmark støttes fremragende fors- kning på en annen måte. Dansk Grund- forskningsfond støtter mindre forskningsprosjekter kalt Centers of Excellence som er bygget opp rundt en faglig sterk leder. Utvelgelsen er mindre ressurskrevende enn for Sentre for fremragende forskning, det kan gis ut flere prosjekter, og man kan være mer risikovillig. I en internasjonal evaluering sies det blant annet at «en av suksessfaktorene er strategien om å fokusere på fremra- gende talenter, gi dem tilstrekkelig mid- ler og langsiktig støtte med stor grad av autonomi når det gjelder tema for
forskningen og bruk av midlene. Dette gir forskerne mulighet til å engasjere seg i nyvinnende og risikofylte prosjekter som kan gi forskningsgjennombrudd.» Alle forskningsråd ønsker å støtte et stort gjennombrudd. Historien viser at gjennombrudd er nær umulig å forutsi, men de dukker opp i fremragende miljøer med nok handlingsrom til å kunne forfølge det umulige.

 

Faksimile fra Aftenposten tirsdag 21. januar 2014.

faksimile-gjennombrudd

]]>
http://www.dknvs.no/alle-vil-stotte-et-gjennombrudd/feed/ 0
Akademimøtet mandag 11.11.2013 http://www.dknvs.no/akademimotet-mandag-11-11-2013/ http://www.dknvs.no/akademimotet-mandag-11-11-2013/#comments Wed, 20 Nov 2013 09:38:29 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3402 http://www.dknvs.no/akademimotet-mandag-11-11-2013/feed/ 0 Akademimøte 14.10.2013 http://www.dknvs.no/akademimote-14-10-2013/ http://www.dknvs.no/akademimote-14-10-2013/#comments Tue, 15 Oct 2013 09:42:00 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3361 Gunnar Westin

Steinar Westin

 

14.10.2013

Steinar Westin foreleste til et lydhørt og tallrikt publikum i Katedralskolens gamle festsal. Temaet var  «Vitenskapstradisjoner i medisinsk og helsefaglig forskning».

Møtet ble avsluttet med innvalg i Humanistisk og Naturvitenskapelig klasse.

 

]]>
http://www.dknvs.no/akademimote-14-10-2013/feed/ 0
Aasen 2013 http://www.dknvs.no/aasen-2013/ http://www.dknvs.no/aasen-2013/#comments Fri, 13 Sep 2013 09:37:04 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3353




I samband med Språkåret 2013 arrangerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norsk Ordbok 2014 ein konferanse om moderne språkdokumentasjon i tradisjonen etter Ivar Aasen.
13:00 Opning av seminaret
Stad:
Torsdag 19. september:
Ivar Aasen ute og heime
09:00 Seminarstart dag 2.
Konferanse om om moderne språkdokumentasjon og arven etter Ivar Aasen
Trondheim katedralskoles gamle festssal
Munkegata 8, 7013 Trondheim ‎
Fredag 20. september:
11:00 – 12:00 Lansering av Norsk Ordbok band 11


]]>
http://www.dknvs.no/aasen-2013/feed/ 0
Preses tale til Abelprisvinner 2013 Pierre Deligne http://www.dknvs.no/preses-tale-til-abelprisvinner-2013-pierre-deligne/ http://www.dknvs.no/preses-tale-til-abelprisvinner-2013-pierre-deligne/#comments Tue, 28 May 2013 09:22:34 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3250 http://www.dknvs.no/preses-tale-til-abelprisvinner-2013-pierre-deligne/feed/ 0 Fullt hus på Bohrseminar http://www.dknvs.no/fullt-hus-pa-bohrseminar/ http://www.dknvs.no/fullt-hus-pa-bohrseminar/#comments Mon, 27 May 2013 13:04:07 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3244  

 

]]>
http://www.dknvs.no/fullt-hus-pa-bohrseminar/feed/ 0
Hundre år med Niels Bohrs atommodell http://www.dknvs.no/hundre-ar-med-niels-bohrs-atommodell/ http://www.dknvs.no/hundre-ar-med-niels-bohrs-atommodell/#comments Thu, 16 May 2013 09:10:31 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3237 E J Samuelsen (2)

 

 

 

 

Emil J. Samuelsen, Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim

 

Det skjedde mykje på naturvitskapsfronten dei første åra av 1900-tallet, slik at det no 100 år seinare er noko å jubilere for omtrent kvart år. For oss i Norden er det i år verdt å markere 100-årsjubileet for danske Niels Bohr sin berømte modell for strukturen av atomet. Arbeidet fekk stor merksemd og gjorde den unge forskaren berømd, berre 28 år gamal (fødd 1885). Bohrs modell fekk avgjerande innverknad på utviklinga av vår forståing av den fysiske verda gjennom den disiplinen av fysikken som blir kalla kvantefysikk.

Fredag 24. mai kl. 19 skipar Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab eit opent møte i Suhmhuset i Trondheim om Niels Bohr og hans virke. Eit av foredraga er ved professor Vilhelm Bohr, soneson av Niels Bohr, som kjem til møtet frå USA.  

I Danmark vil det bli utgitt ein minnemynt seinare i år. Ved tidlegare høve er det blitt utgitt både frimerke og pengesetlar med Bohrs portrett.

I Danmark vil det bli utgitt ein minnemynt seinare i år. Ved tidlegare høve er det blitt utgitt både frimerke og pengesetlar med Bohrs portrett.

 Ved inngangen til 1900-tallet var spørsmålet om korleis materien er oppbygd eit særleg heitt tema. Elektronet blei ‘oppdaga’ ved eksperiment av J. J. Thomson i 1897. Han foreslo også ein modell for atomet i 1898, kalla «Plumpudding-modellen». Ein planet- modell blei lansert av H. Nagaoka i 1903 kalla Saturn-modellen, med elektrona på ei skive som Saturn-ringane. Ved eksperiment av Ernest Rutherford og medarbeidarar i 1909 var det funne at atomet består av ein kjerne som inneheld hovuddelen av massen til atomet, og elektron utanfor. Dette er også ein planet-modell, der kjernen med elektrona i baner omkring svarer til ‘sola’ med planetane i sine baner. Men etter klassiske elektromagnetiske lover skal ladning som endrar retning gi opphav til energitap i form av stråling, noko som skulle ødelegge atomet ved at elektronet fall inn mot kjernen. Bohrs modell er ei djerv utviding av planetmodellen. Det nye og revolusjonerande er at han tar omsyn til Max Planck sin kvantiseringshypotese for elektromagnetisk stråling: I år 1900 hadde Planck innført ideen at energi i stråling ligg føre i små dosar eller kvanta. Med ein slik hypotese kunne Planck forklare frekvenssamansetninga av stråling frå varme, lysande materiale. For elektrona i atomet innførte Bohr også ei kvantisering, som i realiteten innebar at energien som elektronet har der det snurrar rundt kjernen, ligg føre berre i faste kvanta. Bohr valte vidare å sjå bort frå (eller la det vere uforklart) at atomet etter klassisk fysikk skulle vere ustabilt som nemnt ovanfor. Han innførte begrepet stasjonære tilstandar, kvar med sin eigen baneenergi, og til kvar baneenergi svarer det ei elektronbane med radius gitt av eit kvantetall. Bohr postulerte at elektrona kan hoppe mellom dei stasjonære tilstandane, dvs frå ei stabil bane til ei anna, og at energidifferansen mellom banene blir sendte ut i form av strålingskvant. Det var sjølvsagt særs viktig at denne djerve modellen kunne beskrive omtrent eksakt emisjons-spektret for lys frå hydrogenatomet. Emisjons-spektret måler ein ved å varme opp hydrogenet til høg temperatur, og registrere styrken av lyset som gassen stråler ut. Hydrogen-emisjonsspektret var blitt studert alt frå 1885. Det består av skarpe signal for visse, veldefinerte bølgjelengder, kalla linjespektrum. Dei tidlege atommodellane kunne ikkje gi ei akseptabel forklaring på linje-spektra.

Bohrs modell blei møtt med betydeleg skepsis, men fanga etter kvart interesse, fordi den passa så godt for hydrogenatomet. Men utviklinga vidare viste at modellen ikkje var det endelege svaret på spørsmålet om korleis atom er bygde opp, for han fungerer dårleg for andre atom enn hydrogen.

Det mest verdifulle ved modellen er at han var inspirasjonen til ei djupare forståing av kvante-effektane i oppbygginga av stoff. For i løpet av dei 12 – 15 åra som fulgte, skjedde ei banebrytande nyutvikling av vår innsikt i den fysiske natur sitt vesen. Bohr fekk Nobelprisen 1922. Han er i ettertid blitt ståande som den fremste talsmannen for det som går under namnet komplementaritet, nemleg at i den mikroskopiske verda kan ein ikkje skilje skarp mellom partiklar (som elektron) og bølgjer. Denne partikkel-bølgje-dualiteten har innebygd i seg ein aksept av at det ikkje er mulig å observere partiklar utan å forstyrre dei: ein kan ikkje bestemme samtidig posisjonen og farten med full presisjon. I den nye fysikken gir ein opp å beskrive oppførsla til partiklar punkt for punkt ved hjelp av ‘klassisk’ mekanikk, men innfører begrepet bølgjefunksjonar som inneheld informasjon om sannsynet for kor elektronet er i rommet. Etter komplementaritetsprinsippet til Bohr er det typen eksperiment ein gjer for å påvise elektronet, som avgjer utfallet av eksperimentet: I optiske eksperiment opptrer det som bølgje. I kollisjonseksperiment er det partikkel-eigenskapane som kjem fram. Kvantefysikken er ikkje heilt grei å ‘forstå’ med kvardagslege begrep. Men all seinare forskings-observasjonar er i fullt samsvar med kvanteteorien, som i dag blir rekna som godt ‘bevist’. Ingen tilfelle er påvist der kvanteteorien ikkje funkar, og moderne material-fysikk og -kjemi, og tekniske innretningar som elektronikk, laserar, diodelamper o. a. bygger på kvantemekaniske effektar. Jamvel underlege teoretiske resultat av kvanteteorien som ‘kvantefjernvirkning’ er blitt påvist ved eksperiment. For eit kvantesystem som består av to (eller fleire) ‘delar’ som vekselverkar og som blir sendte frå kvarandre, vil observerte eigenskapar til ein av delane bestemme kva eigenskapar den andre har, uansett kor langt dei to delane er frå kvarandre når målinga skjer. Populært nyttar ein også ordet ‘kvante-teleportasjon’ om dette fenomenet, og ein prøver utvikle ‘kvante-datamaskinar’ der informasjon kan overførast momentant mellom maskinar over store avstandar. Bohr er også kjent for sitt engasjement etter krigen mot atombombe-kappløpet og for fredeleg utnytting av atomenergi. I 1952 besøkte Bohr Trondheim og NTH, og han vart innvald medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab DKNVS.

refleksjoner2

]]>
http://www.dknvs.no/hundre-ar-med-niels-bohrs-atommodell/feed/ 0