For English version click here

Gunnerusprisen for bærekraft 2012 ble i styremøte i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab den 25. januar 2012, vedatt tildelt Kamaljit Bawa, Distinguished Professor of Biology, ved Biology Department, University of Massachusetts, Boston, USA. Prisvinneren omtales oftest som Kamal Bawa.
Begrunnelse for tildelingen:
Professor Kamal Bawas tidlige forskning på populasjonsbiologi i tropisk skog i Sentral-Amerika, revolusjonerte vår tenkning om økologi og evolusjon av skogstrær, og forbedret dermed direkte våre muligheter til å bevare tropisk skog. Hans funn av uvanlige utbredelsesmønstre for skog, funn av hittil ukjente pollineringsmekanismer, og et mangfoldig utvalg av blomstringsmønstre i tropiske trær endret de rådende forestillinger om populasjonsbiologi, økologi, og utvikling av slike trær .

Kamal Bawa var blant de første til å vurdere rollen til ressursbruk og seksuell seleksjon i utviklingen av planters reproduksjonssystemer, og han fremmet nye mekanismer for utviklingen av nesten alle typer forplantning hos planter. Bawas gruppe var blant de første til å bruke DNA-kartlegging i studier av gjentakelser av korte DNA-sekvenser til å studere genutbredelse hos trær i tropisk skog, og denne tilnærmingen la til rette for utstrakte undersøkelser av populasjonsgenetisk struktur hos trær i tropisk skog. Arbeidet viste at trær i tropisk skog er sterkt ut-krysset, og med genutbredelse som foregår over store avstander. Av kritisk betydning for bevaring av biodiversitet er Bawa og studenters påvisning av at genetisk mangfold av tropiske trær bare kan opprettholdes ved hjelp av store populasjoner spredt over svært store områder, og at fragmentering og tap av habitat derfor kan påvirke genetisk mangfold og langsiktig levedyktighet av bestander.

Senere i sin karriere, brukte Kamal Bawa innsikt fra populasjonsbiologi i tropiske skogstrær til å utforme strategier for bærekraftig bruk av skogsressursene, samt bevaring av store, tropiske landskap. Han var en pioner innen kvantitative tilnærminger til undersøkelse av bærekraftig høsting av ikke-tømmer skogsprodukter, og kombinerte tilnærminger fra natur-og samfunnsfag for å vise under hvilke omstendigheter utvinning av skogsprodukter utenom tømmer kunne gjøres i overensstemmelse med både hensynet til bevaring av skog og forbedring av landdistriktenes inntekter. Hans nåværende arbeid på klimaendring, biologisk mangfold og mennesker i Himalaya har vakt betydelig oppmerksomhet.

Kamal Bawas engasjement for globalt miljøvern ledet ham til å etablere nye institusjoner for bevaring og bærekraft-vitenskap, og nye modeller for internasjonalt samarbeid for å fremme bærekraftig utvikling. Blant Bawas mest betydningsfulle prestasjoner er opprettelsen av Ashoka Trust for Research in Ecology and the Environment (ATREE) i Bangalore, India, i 1996. Denne innovative, kunnskapsbaserte bevarings- og forskningsorganisasjon ble utformet for å skalere opp modeller av og tilnærminger til bærekraft-vitenskap. ATREE har som mandat å utføre forskningen som er nødvendig for å begrense det raske tapet av Indias biologiske ressurser og naturlige økosystemer, og å belyse de enorme miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjonene av dette tapet. ATREE oppnår disse målene ved å generere ny kunnskap, utforme bedre politikk og styresett knyttet til overvåking, bevaring, og gjenoppretting av biologisk mangfold, og ved utdanning av nye ledere innenfor miljøsektoren. I 2008 lanserte ATREE et nytt spesialisert utdanningssenter, The Academy for Conservation Science and Sustainability Studies. Akademiet har for tiden 22 forskere og 35 doktorgradsstudenter. I desember 2009 startet ATREE en ny webbasert ressurs, India Biodiversity Portal, sponset av India’s National Knowledge Commission. Bawas dype engasjement for å øke bevisstheten om miljøvern ledet ham til å skrive en prisvinnende og meget populær bok, Sahyadris, Indias Western Ghats: A Vanishing Heritage. Bawa forventes å fullføre en ny bok, nå om Himalaya (Mountains of Life) i år.

Dr. Bawa har fungert som leder eller medlem av flere internasjonale paneler, som organisator av mange internasjonale symposier og konferanser, og som medlem av  styrende råd for flere faglige organisasjoner og stiftelser. Mens han satt som president i den internasjonale organisasjonen Association for Tropical Biology and Conservation, ledet han utviklingen av en strategisk plan for forskningsprioriteringer i tropisk biologi og bevaring for det tjueførste århundre. Senere var han medforfatter av en plan for å identifisere prioriteringer for forskning innenfor opprettholdelse av mangfold og diversitet i kulturmarksområder, og således bidra til stabilitet i områder for matproduksjon. Panelet er en del av DIVERSITAS, et internasjonalt vitenskapelige program for biologisk mangfold. For tiden er han leder av International Union of Biological Sciences sitt program for å kartlegge de menneskelige dimensjonene rundt endringer i biodiversitet (Human Dimensions of Biodiversity Change), og utvikler en vitenskaplig plan for programmet. Kamal Bawa har også vært medlem av redaksjonsstyrene i en rekke internasjonale tidsskrifter, og har vært medlem av styret i flere stiftelser og organisasjoner, særlig i utviklingsland.

Mange nasjonale og internasjonale organer har anerkjent Bawas bidrag. Han hadde et Bullard Fellowship ved Harvard Forest (1972-1973 & 2009/10), en Giorgio Ruffolo Scholar in Sustainability innen Sustainability Science Program ved Harvard-universitetets senter for International Development (2009/10), han fikk et fellowship fra John Simon Guggenheim Foundation i 1987. I 2001 var han en av mottakerne av Pew Scholar Award i konservering og miljø.

Kamal Bawa har fått de aller høyeste anerkjennelser fra de to primære faglige foreninger i sitt felt. I 2001 ble han valgt som president i Association for Tropical Biology and Conservation, og i 2004, ble han valgt som Honorary Fellow av året. The Society for Conservation Biology anerkjente hans enorme bidrag til bevaringsbiologien ved å tildele ham sin Distinguished Service Award i 2009. Han har blitt hedret to ganger ved sitt universitetet i form av Chancellor’s Award for fremragende vitenskap og for utmerkelse i tjenesten.

For norsk utgave klikk her.

Kamal Bawa’s early research on the population biology of tropical forest trees, done in Central America, revolutionized our thinking regarding the ecology and evolution of forest trees, and thereby directly enhanced our ability to conserve tropical forests. His discoveries of unusual breeding systems, novel pollination mechanisms, and a diverse array of flowering patterns in tropical forest trees changed the prevailing notions about the population biology, ecology, and evolution of these trees.

Kamal Bawa was among the first to consider the role of resource allocation and sexual selection in the evolution of plant breeding systems and he advanced new mechanisms for the evolution of almost every major type of breeding system in plants. His group was among the first to use Simple DNA Sequence Repeats to study gene flow in tropical trees, and this approach opened up the way to extensively examine population genetic structure of tropical forest trees.  This work showed that tropical forest trees are widely out-crossed with gene flow taking place over long distances. Of critical importance to biodiversity conservation, the work of Bawa and his students showed that genetic diversity of tropical trees can only be maintained by large populations spread over very large areas, and that fragmentation and habitat loss can therefore adversely affect genetic diversity and long-term viability of populations.

Later in his career, Kamal Bawa used insights gained from population biology of tropical forest trees to design strategies for sustainable use of forest resources as well as conservation of large tropical landscapes. He pioneered quantitative approaches to the examination of sustainable harvests of non–timber forests products, and combined approaches in natural and social sciences to show under which circumstances extraction of non-timber forest products could be made compatible with conservation and enhancement of rural incomes. His current work on climate change, biodiversity and people in the Himalayas has attracted considerable attention.

Kamal Bawa’s concern for global conservation issues led him to establish new institutions for conservation and sustainability science and new models for international cooperation in fostering sustainability. Among Bawa’s most significant achievements is the establishment of the Ashoka Trust for Research in Ecology and the Environment (ATREE) in Bangalore, India, in 1996. This innovative, knowledge-based conservation and research organization was designed to scale up models of and approaches to sustainability science. ATREE is mandated to conduct the research required to curtail the rapid loss of India’s biological resources and natural ecosystems, and to address the vast environmental, social and economic dimensions of this decline. ATREE is accomplishing these goals by generating new knowledge, improving policy and governance related to monitoring, preserving, and restoring biodiversity, and developing new environmental leaders. In 2008, ATREE launched a new specialized training centre, the Academy for Conservation Science and Sustainability Studies. The Academy has 22 faculty members, and currently enrols 35 doctoral students. In December 2009, ATREE initiated a new web-based resource, the India Biodiversity Portal, sponsored by India’s National Knowledge Commission. Bawa’s deep commitment to raising awareness of conservation issues led him to write an award winning popular coffee table book, Sahyadris, India’s Western Ghats: A Vanishing Heritage. Bawa expects to complete a second coffee table book on the Himalayas (Mountains of Life) this year.

Dr. Bawa has served as the Chair or a member of several international panels, as an organizer of numerous international symposia and conferences, and as a member of the governing councils of several professional organizations and foundations.  While President of the Association for Tropical Biology and Conservation, he guided development of a strategic plan for research priorities in tropical biology and conservation for the twenty-first century. More recently, as part of an international panel on agrobiodiversity, he co-authored a plan to identify priorities for research in agrobiodiversity; the panel is part of DIVERSITAS, the international program for the science of biodiversity. Currently he is the Chair of the International Union of Biological Sciences Program on the Human Dimensions of Biodiversity Change, and is developing a science plan for the program. Kamal Bawa also has served on the editorial boards of many international journals, and has been a member of the governing board of several foundations, and civil society organizations, especially in developing countries

Many national and international bodies have recognized Bawa’s contributions. He had the Bullard Fellowship at the Harvard Forest (1972/73 & 2009/10); a Giorgio Ruffolo Scholar in Sustainability in the Sustainability Science Program at Harvard University’s Centre for International Development (2009/10); received a fellowship from the John Simon Guggenheim Foundation in 1987; and in 2001 was one of ten recipients of the annual Pew Scholar Award in Conservation and the Environment. Kamal Bawa has received the highest form of recognition from the two primary professional societies in his field. In 2001, the Association for Tropical Biology and Conservation elected him as President of the Association, and in 2004, it elected him Honorary Fellow of the year. The Society for Conservation Biology recognized his immense contributions to conservation biology by awarding him its Distinguished Service Award in 2009. He has been honoured twice by his University in the form of Chancellor’s Award for distinction in Scholarship and later in Service.

(trykk på bildet for intervjuet i .pdf)

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv

Videnskabsselskabet i Trondhjem ble stiftet i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, etatsråd Peter F. Suhm og rektor Gerhard Schøning under navnet “Det Trondhjemske Selskab”. I Norge fantes ingen universiteter før 1811, kun enkelte akademier. Vitenskapsselskapet i Trondheim var den første institusjonen i Norge som hadde vitenskap og forskning som hovedformål. Aktiviteten ga seg utslag i møtevirksomhet og oppbygging av et bibliotek, og innsamling og beskrivelse av zoologisk og botanisk materiale, samt beskrivelser av landets miljø og geografi.  Les mer

Helge Holden:

Selskabet får nye lokaler

Alle som har vært i Det Norske Videnskaps-Akademis lokaler i Drammensveien 78 i Oslo, blir slått av den staselige bygningen. Statsråd Herman Rasmus Astrups bolig på Drammensveien har i ett hundre år tilhørt Akademiet, og blitt flittig brukt til Akademiets møteaktivitet, både regulære medlemsmøter samt møter og tilstelninger i forbindelse Akademiets priser som Abelprisen, Kavliprisene og VISTA-samarbeidet med Statoil. I tillegg huser bygningen også Senter for grunnforskning der det til enhver tid er tre internasjonale forskningsgrupper i aktivitet.   Den omkringliggende haven med utsikt til Bygdøy gir en flott ramme.

Her i Trondheim har Norges Tekniske Vitenskapsakademi også en flott bygning, nemlig Lerchendal gård beliggende ved Lerkendal stadion.  Her har Akademiet sin administrasjon og medlemsmøter der det i etterkant av møtene serveres middag. Det setter en fin ramme om møtene. Mens Akademiet i Oslo eier sin bygning selv, eies Lerchendal gård av NTNU, som også benytter stedet til representasjon og særlige møter og tilstelninger.

Men Norges eldste akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, har ikke tilsvarende lokaler. Administrasjonen holder til i beskjedne lokaler i Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet, og medlemsmøtene avholdes i den staselige Festsalen på Katedralskolen. Salen er bl.a. prydet av malerier av Selskabets protektorer. Dessverre er Festsalen ikke godt egnet til foredrag; akustikken har alltid vært et problem, og den tekniske utrustningen er minimal. Høytidsdagen er de siste årene blitt flyttet til Erkebispegården, og det har vært svært vellykket. Mens Katedralskolen har svært begrenset mulighet for bespisning, og bl.a. ikke kan tilby varm mat, gir Eysteinssalen i Erkebispegården en flott ramme for Høytidsdagen.

Men nå kommer Selskabet til å få egne lokaler. I forbindelse med Selskabets 250-årsjubileum i 2010 var NTNUs gave til Selskabet Fylkesmannsboligen i Elvegaten 17. Boligen som eies av NTNU, disponeres i dag av Artsdatabanken, som etter hvert skal flytte inn i nye lokaler. Gaven blir gitt på lignende vilkår som Lerchendal gård idet NTNU forblir eier, men den daglige bruken overtas av Selskabet. Boligen, som ble oppført i 1914-15, ligger fantastisk til ned mot Nidelven. Opprinnelig var den embedsbolig for stiftsamtmannen i Trondhjems stiftamt, og ble benyttet som kombinert bolig og kontor for fylkesmannen frem til 1950. Etter det har den vært benyttet av ulike deler av Forsvaret inntil den ble overdratt til universitetet på 1990-tallet. Det er nå nedsatt en komite fra NTNU og Selskabet for å komme med forslag på fremtidig bruk av boligen. I tilknytning til Fylkesmannsboligen ligger også et større, tidligere militært Magasin og Det ensomme fengselet, som trass i sitt navn ser mer ut som en vanlig bolig og nå inneholder studentarbeidsplasser. Til sammen gir disse tre bygningene plassert på historisk grunn på Kalvskinnet spennende muligheter for økt aktivitet både for Selskabet og NTNU. Etter 250 år kan Selskabet snart avholde sine møter i moderne lokaler og kanskje kunne tilby ordentlig sosialt samvær med bespisning etter møtene.  Det blir spennende tider for Selskabet!

holden@math.ntnu.no

Året som gjekk vart i DKNVS-samanheng særleg prega av arbeidet med Gunnerusprisen for bærekraft.  Saka har fått brei plass på Selskabets heimesider,  på kronikkplass og som nyheitssak i Adresseavisen, og ikkje minst som Technoport Talk som har vore lagt ut på Technoports heimesider, og på YouTube.

Gunnerusprisen er Trondheims første internasjonale forskingspris. Å få denne saka på rett spor kravde spesiell innsats, særleg på grunn av den korte tida vi har hatt til rådvelde fram mot første prisutdelinga. Ved årsskiftet kan vi konstatere at alt er i rute. Det er med stor forventning vi ser fram til komitéinnstilling i januar, styreavgjerd og  kunngjering av vinnar(ar) rundt månadsskriftet januar/februar, og ein historisk utdelingsseremoni i Olavshallen den 17.04.2012. Selskabet er vidare inne i ein lovande prosess for å oppnå støtte frå næringslivet eller private til finansiering av prisen ved denne første utdelinga.

Når prisutdelinga er gjennomførd, står vi framfor oppgåva å ta eit nytt initiativ andsynes Regjeringa med tanke på å skaffe ei varig finansiering av Gunnerusprisen. Dialogen med forskingsstatsråden er i gang.

DKNVS har i året som gjekk fremja forslag til departementet om å arrangere ein nasjonal konferanse i 2012 om forskingsporteføljen knytt til Norges bistandsarbeid i utviklingsland. Vi meiner dette er ei sak som er moden for ein grundig gjennomgang, og ser med særleg interesse på ein analyse av korleis kunnskapsutvikling i bistandsland kan styrkast. Også her ser vi fram til vidare konstruktiv dialog med departementet.

Selskabet har i året som gjekk teke eit anna viktig historisk steg ved å gå inn i eit bindande samarbeid med Technoport om utdelingssermonien for Gunnerusprisen som del av Technport Awards, og er representert i styret for Technoport. Dette samarbeidet er knytt til realisering av felles visjonar for globalt engasjement innan bærekraftig utvikling. Selskabet er også blitt medlem i Næringsforeningen, og ser fram til nærare kontakt.

Leiinga har eit sterkt ynskje om å trekkje våre akademimedlemer inn i ein tettare dialog og eit engasjement om kva DKNVS skal vere og utrette i åra som kjem. Vi arbeider med å intensivere denne kontakten, mellom anna ved bruk av den nye spalta Refleksjoner på våre heimesider. Som eksempel på bruk av denne kommunikasjonsplattformen finn vi  nyleg innlegg av visepreses omkring siste forskingsmelding. Vidare kjem ei orientering om arbeidet med planar for Fylkesmannsboligen og tilstøytande bygningar som framtidig arena for Selskapets virksomhet i tett samarbeid med NTNU. Dette er berre starten. Så, grip pennen fatt!

Til våre akademimedlemer vil eg avslutte denne nyttårshelsinga med å seie: Undervurder ikkje vårt Selskab som ein arena for nasjonale og internasjonalt viktige tiltak i framtida! DKNVS er på veg mot ei meir ambisiøs framtid.

Med helsing

Kristian Fossheim

Preses

Fredag 9. mars

Høytidsmøte i Erkebispegården kl 18

• Høytidsforedrag av Ernst Håkon Jahr:
  Bokmålets far, Knud Knudsen, 200 år: Perspektiver i dag på norsk språkstrid
• Biografi over John Ugelstad av Signe Kjelstrup
• Prisutdelinger

Påmelding

Torsdag 8. mars

Gunnerusforelesninger i Realfagbygget, NTNU, Auditorium R1 kl. 19

• Foredrag ved Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter:
  Arbeid for demokrati og interreligiøs dialog som bidrag til fred
• Foredrag ved Peter Johan Schei, direktør ved Fridtjof Nansen Institutt:
  Biologisk mangfold – det levende grunnlaget for bærekraftig utvikling