DKNVS http://www.dknvs.no "DKNVS fremmer vitenskapene" Mon, 29 Sep 2014 08:44:58 +0000 nb-NO hourly 1 http://wordpress.org/?v=4.0 Gunnerusforelesningene 2014 http://www.dknvs.no/gunnerusforelesningene-2014/ http://www.dknvs.no/gunnerusforelesningene-2014/#comments Tue, 11 Mar 2014 20:51:41 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3565 6. mars 2014

Gunner Lind og Øystein Rian holdt foredrag om 1814 sett fra henholdsvis dansk og norsk side under årets Gunnerusforelesninger. Det var godt oppmøte og nesten fullsatt i Trondheim Katedralskoles gamle festsal.

I forgrunnen fra venstre:  Generalsekretær i DKNVS  Kristian Overskaug og Preses i DKNVS Helge Holden

I forgrunnen fra venstre: Generalsekretær i DKNVS Kristian Overskaug og
Preses i DKNVS Helge Holden.

 

 

 

 

 

]]>
http://www.dknvs.no/gunnerusforelesningene-2014/feed/ 0
Alle vil støtte et gjennombrudd http://www.dknvs.no/alle-vil-stotte-et-gjennombrudd/ http://www.dknvs.no/alle-vil-stotte-et-gjennombrudd/#comments Thu, 23 Jan 2014 09:26:27 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3539 Preses Helge Holden

Preses Helge Holden

Opprinnelig trykket i Aftenposten Debatt 21. januar 2014

Mange forskere har nylig fått avslag fra Forskningsrådet om støtte til sine fors- kningsprosjekter (FRIPRO). Med en innvilgelsesprosent under ti prosent blir mye tid kastet bort på å søke istedenfor å forske.

Prosessen sies å være konserverende og lukket, men hovedproblemet er at den er underfinansiert: Universitetene har ikke penger til å ansette nok stipen- diater og postdoktorer. Dette er en villet utvikling fordi vekslende regjeringer øn- sker konkurranse. Selv ikke prosjekter med toppvurdering av internasjonale fagfeller er sikret støtte. Fellesløftet av- hjelper noe, men faktum er at virkemid let er underfinansiert.

 Stein på stein

Så til selve utvelgelsesprosessen. Det meste av forskningen i verden er inkre- mentell, eller sagt på en annen måte:
«det bygges stein på stein».
Det er ikke noe galt med det; slik er det meste av vår kunnskap fremkommet. Med ujevne mellomrom kommer det forskningsrevolusjoner: Oppdagelsen av penicillin og relativitetsteorien er to eksempler fra en lang liste. Tradisjonelt vurderes prosjekt- forslag på grunnlag av prosjektsøknad og søkerens bakgrunn. Det er et konservativt system, og «lange CV-er» er viktig. Det kan lett gi inntrykk av at rutinerte forskere blir støttet. Forskningsrådets program Unge forskertalenter gir yngre forskere en bedre sjanse.

Lar seg ikke beskrive i en søknad

Blant søknadene som ikke støttes, fins kanskje kimen til et gjennombrudd, men de aller fleste søknadene med store løfter er drømmer og urealistiske fo ventninger. Vi er dårlige til å identifisere gjennombruddene før de skjer. Problemet er uforutsigbarheten. Gjennombruddene lar seg ikke beskrive i søknader. Risikoen er at etablerte forskere ikke tror på ideen fordi den er revolusjonerende, eller hvis de tror på ideen, stjeler den og begynner selv. Dette er et stort dilemma. En sikrere vei er sjenerøse grunnbe- vilgninger til fremragende miljøer som gir forskerne anledning til å forfølge de ville ideene, ideer som ikke nødvendigvis var lovet eller nevnt i søknadene, men som «dukket opp». Louis Pasteur har sagt at «flaks favoriserer den som er forberedt». Det har vist seg å skje gang på gang.

 Risikovillig

I Danmark støttes fremragende fors- kning på en annen måte. Dansk Grund- forskningsfond støtter mindre forskningsprosjekter kalt Centers of Excellence som er bygget opp rundt en faglig sterk leder. Utvelgelsen er mindre ressurskrevende enn for Sentre for fremragende forskning, det kan gis ut flere prosjekter, og man kan være mer risikovillig. I en internasjonal evaluering sies det blant annet at «en av suksessfaktorene er strategien om å fokusere på fremra- gende talenter, gi dem tilstrekkelig mid- ler og langsiktig støtte med stor grad av autonomi når det gjelder tema for
forskningen og bruk av midlene. Dette gir forskerne mulighet til å engasjere seg i nyvinnende og risikofylte prosjekter som kan gi forskningsgjennombrudd.» Alle forskningsråd ønsker å støtte et stort gjennombrudd. Historien viser at gjennombrudd er nær umulig å forutsi, men de dukker opp i fremragende miljøer med nok handlingsrom til å kunne forfølge det umulige.

 

Faksimile fra Aftenposten tirsdag 21. januar 2014.

faksimile-gjennombrudd

]]>
http://www.dknvs.no/alle-vil-stotte-et-gjennombrudd/feed/ 0
Akademimøtet mandag 11.11.2013 http://www.dknvs.no/akademimotet-mandag-11-11-2013/ http://www.dknvs.no/akademimotet-mandag-11-11-2013/#comments Wed, 20 Nov 2013 09:38:29 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3402 http://www.dknvs.no/akademimotet-mandag-11-11-2013/feed/ 0 Akademimøte 14.10.2013 http://www.dknvs.no/akademimote-14-10-2013/ http://www.dknvs.no/akademimote-14-10-2013/#comments Tue, 15 Oct 2013 09:42:00 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3361 Gunnar Westin

Steinar Westin

 

14.10.2013

Steinar Westin foreleste til et lydhørt og tallrikt publikum i Katedralskolens gamle festsal. Temaet var  «Vitenskapstradisjoner i medisinsk og helsefaglig forskning».

Møtet ble avsluttet med innvalg i Humanistisk og Naturvitenskapelig klasse.

 

]]>
http://www.dknvs.no/akademimote-14-10-2013/feed/ 0
Aasen 2013 http://www.dknvs.no/aasen-2013/ http://www.dknvs.no/aasen-2013/#comments Fri, 13 Sep 2013 09:37:04 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3353




I samband med Språkåret 2013 arrangerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norsk Ordbok 2014 ein konferanse om moderne språkdokumentasjon i tradisjonen etter Ivar Aasen.
13:00 Opning av seminaret
Stad:
Torsdag 19. september:
Ivar Aasen ute og heime
09:00 Seminarstart dag 2.
Konferanse om om moderne språkdokumentasjon og arven etter Ivar Aasen
Trondheim katedralskoles gamle festssal
Munkegata 8, 7013 Trondheim ‎
Fredag 20. september:
11:00 – 12:00 Lansering av Norsk Ordbok band 11


]]>
http://www.dknvs.no/aasen-2013/feed/ 0
Preses tale til Abelprisvinner 2013 Pierre Deligne http://www.dknvs.no/preses-tale-til-abelprisvinner-2013-pierre-deligne/ http://www.dknvs.no/preses-tale-til-abelprisvinner-2013-pierre-deligne/#comments Tue, 28 May 2013 09:22:34 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3250 http://www.dknvs.no/preses-tale-til-abelprisvinner-2013-pierre-deligne/feed/ 0 Fullt hus på Bohrseminar http://www.dknvs.no/fullt-hus-pa-bohrseminar/ http://www.dknvs.no/fullt-hus-pa-bohrseminar/#comments Mon, 27 May 2013 13:04:07 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3244  

 

]]>
http://www.dknvs.no/fullt-hus-pa-bohrseminar/feed/ 0
Hundre år med Niels Bohrs atommodell http://www.dknvs.no/hundre-ar-med-niels-bohrs-atommodell/ http://www.dknvs.no/hundre-ar-med-niels-bohrs-atommodell/#comments Thu, 16 May 2013 09:10:31 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3237 E J Samuelsen (2)

 

 

 

 

Emil J. Samuelsen, Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim

 

Det skjedde mykje på naturvitskapsfronten dei første åra av 1900-tallet, slik at det no 100 år seinare er noko å jubilere for omtrent kvart år. For oss i Norden er det i år verdt å markere 100-årsjubileet for danske Niels Bohr sin berømte modell for strukturen av atomet. Arbeidet fekk stor merksemd og gjorde den unge forskaren berømd, berre 28 år gamal (fødd 1885). Bohrs modell fekk avgjerande innverknad på utviklinga av vår forståing av den fysiske verda gjennom den disiplinen av fysikken som blir kalla kvantefysikk.

Fredag 24. mai kl. 19 skipar Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab eit opent møte i Suhmhuset i Trondheim om Niels Bohr og hans virke. Eit av foredraga er ved professor Vilhelm Bohr, soneson av Niels Bohr, som kjem til møtet frå USA.  

I Danmark vil det bli utgitt ein minnemynt seinare i år. Ved tidlegare høve er det blitt utgitt både frimerke og pengesetlar med Bohrs portrett.

I Danmark vil det bli utgitt ein minnemynt seinare i år. Ved tidlegare høve er det blitt utgitt både frimerke og pengesetlar med Bohrs portrett.

 Ved inngangen til 1900-tallet var spørsmålet om korleis materien er oppbygd eit særleg heitt tema. Elektronet blei ‘oppdaga’ ved eksperiment av J. J. Thomson i 1897. Han foreslo også ein modell for atomet i 1898, kalla «Plumpudding-modellen». Ein planet- modell blei lansert av H. Nagaoka i 1903 kalla Saturn-modellen, med elektrona på ei skive som Saturn-ringane. Ved eksperiment av Ernest Rutherford og medarbeidarar i 1909 var det funne at atomet består av ein kjerne som inneheld hovuddelen av massen til atomet, og elektron utanfor. Dette er også ein planet-modell, der kjernen med elektrona i baner omkring svarer til ‘sola’ med planetane i sine baner. Men etter klassiske elektromagnetiske lover skal ladning som endrar retning gi opphav til energitap i form av stråling, noko som skulle ødelegge atomet ved at elektronet fall inn mot kjernen. Bohrs modell er ei djerv utviding av planetmodellen. Det nye og revolusjonerande er at han tar omsyn til Max Planck sin kvantiseringshypotese for elektromagnetisk stråling: I år 1900 hadde Planck innført ideen at energi i stråling ligg føre i små dosar eller kvanta. Med ein slik hypotese kunne Planck forklare frekvenssamansetninga av stråling frå varme, lysande materiale. For elektrona i atomet innførte Bohr også ei kvantisering, som i realiteten innebar at energien som elektronet har der det snurrar rundt kjernen, ligg føre berre i faste kvanta. Bohr valte vidare å sjå bort frå (eller la det vere uforklart) at atomet etter klassisk fysikk skulle vere ustabilt som nemnt ovanfor. Han innførte begrepet stasjonære tilstandar, kvar med sin eigen baneenergi, og til kvar baneenergi svarer det ei elektronbane med radius gitt av eit kvantetall. Bohr postulerte at elektrona kan hoppe mellom dei stasjonære tilstandane, dvs frå ei stabil bane til ei anna, og at energidifferansen mellom banene blir sendte ut i form av strålingskvant. Det var sjølvsagt særs viktig at denne djerve modellen kunne beskrive omtrent eksakt emisjons-spektret for lys frå hydrogenatomet. Emisjons-spektret måler ein ved å varme opp hydrogenet til høg temperatur, og registrere styrken av lyset som gassen stråler ut. Hydrogen-emisjonsspektret var blitt studert alt frå 1885. Det består av skarpe signal for visse, veldefinerte bølgjelengder, kalla linjespektrum. Dei tidlege atommodellane kunne ikkje gi ei akseptabel forklaring på linje-spektra.

Bohrs modell blei møtt med betydeleg skepsis, men fanga etter kvart interesse, fordi den passa så godt for hydrogenatomet. Men utviklinga vidare viste at modellen ikkje var det endelege svaret på spørsmålet om korleis atom er bygde opp, for han fungerer dårleg for andre atom enn hydrogen.

Det mest verdifulle ved modellen er at han var inspirasjonen til ei djupare forståing av kvante-effektane i oppbygginga av stoff. For i løpet av dei 12 – 15 åra som fulgte, skjedde ei banebrytande nyutvikling av vår innsikt i den fysiske natur sitt vesen. Bohr fekk Nobelprisen 1922. Han er i ettertid blitt ståande som den fremste talsmannen for det som går under namnet komplementaritet, nemleg at i den mikroskopiske verda kan ein ikkje skilje skarp mellom partiklar (som elektron) og bølgjer. Denne partikkel-bølgje-dualiteten har innebygd i seg ein aksept av at det ikkje er mulig å observere partiklar utan å forstyrre dei: ein kan ikkje bestemme samtidig posisjonen og farten med full presisjon. I den nye fysikken gir ein opp å beskrive oppførsla til partiklar punkt for punkt ved hjelp av ‘klassisk’ mekanikk, men innfører begrepet bølgjefunksjonar som inneheld informasjon om sannsynet for kor elektronet er i rommet. Etter komplementaritetsprinsippet til Bohr er det typen eksperiment ein gjer for å påvise elektronet, som avgjer utfallet av eksperimentet: I optiske eksperiment opptrer det som bølgje. I kollisjonseksperiment er det partikkel-eigenskapane som kjem fram. Kvantefysikken er ikkje heilt grei å ‘forstå’ med kvardagslege begrep. Men all seinare forskings-observasjonar er i fullt samsvar med kvanteteorien, som i dag blir rekna som godt ‘bevist’. Ingen tilfelle er påvist der kvanteteorien ikkje funkar, og moderne material-fysikk og -kjemi, og tekniske innretningar som elektronikk, laserar, diodelamper o. a. bygger på kvantemekaniske effektar. Jamvel underlege teoretiske resultat av kvanteteorien som ‘kvantefjernvirkning’ er blitt påvist ved eksperiment. For eit kvantesystem som består av to (eller fleire) ‘delar’ som vekselverkar og som blir sendte frå kvarandre, vil observerte eigenskapar til ein av delane bestemme kva eigenskapar den andre har, uansett kor langt dei to delane er frå kvarandre når målinga skjer. Populært nyttar ein også ordet ‘kvante-teleportasjon’ om dette fenomenet, og ein prøver utvikle ‘kvante-datamaskinar’ der informasjon kan overførast momentant mellom maskinar over store avstandar. Bohr er også kjent for sitt engasjement etter krigen mot atombombe-kappløpet og for fredeleg utnytting av atomenergi. I 1952 besøkte Bohr Trondheim og NTH, og han vart innvald medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab DKNVS.

refleksjoner2

]]>
http://www.dknvs.no/hundre-ar-med-niels-bohrs-atommodell/feed/ 0
Ivar Aasen i Noreg og verda http://www.dknvs.no/ivar-aasen-i-noreg-og-verda/ http://www.dknvs.no/ivar-aasen-i-noreg-og-verda/#comments Thu, 28 Mar 2013 18:41:59 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3156

aasen trans

Konferanse om moderne språkdokumentasjon og arven etter Ivar Aasen

I samband med Språkåret 2013 arrangerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norsk Ordbok 2014 ein konferanse om moderne språkdokumentasjon i tradisjonen etter Ivar Aasen.

Torsdag 19. september kl. 13-17 og fredag 20. september kl. 09-15.

Les mer
]]>
http://www.dknvs.no/ivar-aasen-i-noreg-og-verda/feed/ 0
Kongelig Vitenskap http://www.dknvs.no/kongelig-vitenskap/ http://www.dknvs.no/kongelig-vitenskap/#comments Thu, 21 Mar 2013 05:59:23 +0000 http://www.dknvs.no/?p=3123 Av Gudleiv Forr
Faksimile av artikkel i Dagbladet 17.03.2013

Trondheim vil bli mer synlig på forskningskartet og lanserer Gunnerus-prisen som sin fane

(.pdf som åpnes i eget vindu)

 

 

]]>
http://www.dknvs.no/kongelig-vitenskap/feed/ 0