Akademiet med stor A
Preses’ innlegg i Aftenposten den 20.12.
Professor Kristian Fossheim
Preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Nils Christian Stenseths innlegg om akademi og samfunn i Aftenposten den 6. desember kunne ha vore starten på ein god og konstruktiv debatt om vitskapsakademia si rolle i Norge. I staden inviterer han til mannjevning ved å utnemne akademiet DNVA i Oslo til Akademiet med stor A, som om ikkje noko anna fanst. Eg er forplikta som preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) til å ta opp hansken. Så får vi diskutere rollefordeling i eit seinare innlegg. Med ei spissformulering kan eg seie at DNVA har vore ein viktig samfunnsinstitusjon i Norge dei siste 10 åra, etter at det fekk både den store Abelprisen og dei tre store Kavliprisane gjevande opp i fanget utanfrå, mens Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) har vore ein stor samfunnsaktør i størsteparten av dei 252 år Selskabet har eksistert, inklusive dei nær 100 åra før DNVA vart oppretta. For dette får DNVA 14 millionar i året, DKNVS får 0.8. Fordelen med å ligge nær Regjering, Departement, Storting og Kongehus er formidabel. Der det går mykje pengar ein veg, må det visst gå lite ein annan veg, akkurat som i Samferdsledepartementets budsjett.
Historisk la stiftinga av Selskabet DKNVS i 1760 grunnlaget for Trondheim som kunnskapsby, det som førde byen til den status den har som forskingsby og universitetsby i dag. Frå nyare tid skal vi merke oss at Selskabet bidrog med to av hjørnesteinane til danninga av Universitetet i Trondheim i 1968, nemleg Vitenskapsmuseet som var ein betydeleg forskingsinstitusjon med høgt kompetente forskarar og administrasjon, og Gunnerusbiblioteket. Truleg representerte bygningane og dei eineståande samlingane verdiar for nokre hundre millionar då Selskabet overdrog alt saman til staten ved universitetet vederlagsfritt i 1984.
La meg så nemne frå siste året:
-Verdas første internasjonale pris innan det høgatuelle og nye området bærekraftforsking vart delt ut av DKNVS for første gong den 17. april i år. Namnet er Gunnerusprisen for bærekraft, Gunnerus Sustainability Award. Sjå www.dknvs.no. Prisen fekk inga statsstøtte.
-Ein stor nasjonal ein-dags konferanse om forsking som del av norsk bistand vart arrangert i fullsett sal i Litteraturhuset i Oslo i samarbeid med Forskingsrådet og NORAD som innspel til forskingsmeldinga.
-I samarbeid med Norges Tekniske Vitensapsakademi leverte vi fiskeriministeren ein ekspertrapport om Norges potensiale innan havbruk fram mot 2050, med vyer for årleg produksjon på opp mot 500 milliardar kroner.
DKNVS har ein stor historisk tradisjon å forvalte. Det gjer vi på ein heilt moderne måte. Vår kompetanse ynskjer vi å bidra med i samfunnet, og i aukande grad som rådgjevar for Regjering og Storting. Vår tradisjon er særleg sterk når det gjeld å formidle til eit breidt publikum gjennom heile vår historie. Dette har gitt seg utslag i 2247 formidlingsarrangement dei siste 15 åra, eit heilt eineståande tiltak i Norge.
Les merKonferanseprogram Bistandskonferansen «Research for Development» 1. november.
Etter opprinnelig initiativ fra DKNVS går nå konferansen «Research for development av stabelen i Litteraturhuset, Oslo den 1. november.
Vi ønsker med dette å gjøre våre medlemmer oppmerksomme på tilbudet. Informasjon er tilgjengelig på Forskingsrådets hjemmesider . Oppsummeringen fra konferansen vil bli behandlet av Kunnskapsdepartementet som et innspill til stortingsmelding om forskning
Norad og Forskningsrådet, i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norsk Forening for Utviklingsforskning, organiserer konferansen med tittelen:
Research for Development
Konferansen vil også være en markering av 50-års jubileer til både Norad og Det Nordiska Afrikainstitutet, dermed vil mye a fokuset på konferansen være på Afrika, men ikke utelukkende.
Målsettingen med konferansen er å bidra til økt og felles forståelse for hvordan forskning kan være et virkemiddel i utvikling og fattigdomsreduksjon. Konferansen vil komme med anbefalinger for innretning av forskningens plass i bistanden i fremtiden og det vil bli utarbeidet et notat til Kunnskapsdepartementet som innspill til den kommende stortingsmeldingen om forskning.
Konferansen avsluttes med en middag i Forskningsrådet Kl. 18.00, der alle konferansedeltakerne vil bli invitert. Det er ingen konferanseavgift eller kostnader forbundet med middagen, men reise må dekkes av deltakerne selv, med unntak av de inviterte innlederne.
For mer detaljer, følg lenken til konferanseprogram. (PDF-405 KB)
Les mer
Møte i festsalen
Mandag 14. mai
Møte kl. 19 i Festsalen, Trondheim Katedralskole
Meddelelse av Gunnar Austrheim, NTNU:
Mennesker og natur i norske fjell. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år
Foredrag av Lars Stenvik, NTNU:
Nye naturvitnskapelige metoder i arkeologien
An award-winner’s message to the young
By Morten Skadsem Holthe
Motivated by his passion for biodiversity and anxiousness about poverty, award-winning Dr Kamaljit Bawa stresses the need for building local institutions and bringing people and disciplines together. He shares his ideas with a group of students from the Norwegian University of Science and Technology (NTNU).
Dr Kamaljit Bawa, winner of the first Gunnerus Award for Sustainability from The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (DKNVS) for his groundbreaking work with tropical forests, is recognized in a big way at the international Technoport 2012 Conference in Trondheim.
“I am amazed about what is going on here. What I have seen has been very exciting. It is very impressive,” Dr Bawa says, himself a Distinguished Professor of Biology at University of Massachusetts, Boston.
Building institutions
In line with Technoport’s mission on bringing people and ideas together, Kamaljit Bawa emphasizes the need for establishing a network of local institutions. In his opinion, it is unfortunate that almost all money in international assistance goes to projects instead of building institutions.
“It is institutions that transform societies,” says an action oriented Bawa.
ATREE
For many years, Bawa has been implementing this idea through his own organization, Ashoka Trust for Research in Ecology and the Environment (ATREE). ATREE’s mission is to foster a just social development and conservation of biodiversity. This is mainly carried out in developing countries where tropical forests are found.
Their approach towards the goal consists of 3 components. The first is through generating interdisciplinary knowledge, and they do this by organizing themselves around problems.
Interdisciplinary groups
“Our people are organized around problems, not departments. We don’t have a department of this and a department of that. We thought we had to be a little more active in promoting interdisciplinarity, and if we organize ourselves into these problem-based programs, we might be able to bring people together much more effectively than otherwise,” Bawa explains.
Improving politics
ATREE’s second approach is on the political level, where they try to reach the politicians with work that is relevant, credible and significant. Implementation in politics is also a contributing reason why ATREE is organized around problems, as it then would be easier to follow a back-casting working procedure in order to meet the political challenges.
“We need a more diverse approach. We sort of need a more nuanced view of conservation, which looks not only at biology aspects of conservation, but also on human, social and political dimensions.”
Education
To achieve new approaches and gather new ideas, ATREE’s third focus is on education.
“Thirdly, there is a need to build the next generation of environmental leaders. So this third component includes our educational programmes.”
As students we were curious about what kind of educational programmes this is, and asked Dr Bawa how active ATREE is in education.
“We are very active in education. We have hundreds of schools in a network, where we work with teachers in primary schools. On the middle and high school level, we run programmes for taking out very bright students who can compete, and bring them in for training. We have a doctor programme also, where ATREE currently has 35 doctor students involved.”
The doctor degrees are in association with the Manipal University. We could not fail to be impressed when we learned that Dr Bawa started ATREE on the basis of an available amount of 15000 dollar! What’s more, he donates the entire award of 1 million Norwegian kroner to ATREE.
Worried about poverty
What is your motivation for working with biodiversity and social development?
“I would say 3 factors. One is of course my passion for biodiversity. The second is my concern about poverty. You know, poverty should not exist. It’s shameful for all of us to see poverty today,” Bawa sighs.
“We failed more than a hundred years ago. Slavery was terrible. But then the society got together, and they eliminated slavery. Why, as a society, can’t we get together and say we are going to eliminate poverty over the next 20 years?” he asks. His third motivational factor is, unsurprisingly, related to India, and that he wants to contribute for his home country.
An inspiring prize
Fighting poverty could seem like a hopeless task, but prizes like the Gunnerus Sustainability Award are also to inspire people to carry on their hard work.
As a result of collaboration between DKNVS, SpareBank1 SMN and Technoport, the Gunnerus Sustainability Award is the first major international prize for outstanding scientific work that promotes sustainable development globally. It is named after the Norwegian bishop Johan Ernst Gunnerus (1718 – 1773), Norway’s first internationally known natural scientist, who wrote the first Norwegian flora.
Professor Kristian Fossheim, praeses of DKNVS, stresses the fatality of the fact that one third of all living species are under the threat of extinction, and praises Bawa’s early work on genetics and ecology of tropical forests.
“Studying nature is also a way of caring about nature. There is a great need for Dr Bawa’s sustainability thinking”, Fossheim expresses.
“This is a nice thing about Dr Bawa, that he stresses the need for new institutions, an idea he has implemented through ATREE,” he adds.
Kamaljit Bawa gladly expresses his gratitude for the award.
“First of all we are very inspired to carry on and move forward. And secondly I think my colleagues in ATREE, and I also have to say the University of Massachusetts, are very inspired. And I have received wonderful letters from our donors and friends. I think it reinforces their faith in what we do, and that people in other parts of the world feel that what we are doing is very important.”
Use your opportunities!
His last message for the young and active is to have patience and use all opportunities.
“I think everyone of us can do a lot. I think we just have to be patient and persistent, and that at given time the effort might seem very small; but things have a way of snowballing. I think this is an era where there are tremendous opportunities. I think there are just unprecedented opportunities to make a contribution in a very new way. My message is to make use of these opportunities, as they have not existed before.”
Les mer
Interview with Kamal Bawa
Kamal Bawa
