Arrangement

Gunnerusforelesningene 2017

Tid og sted: Kl 1800 i festsalen, Trondheim Katedralskole

Helge Blakkisrud, NUPI: Hvem er russer? Nasjonalisme og identitet som drivkrefter i russisk politikk

I mediene omtales Putins regime ofte som nasjonalistisk. Men Russland har aldri vært en nasjonalstat. Tsar-Russland var et imperium som gjennom hele sin eksistens ekspanderte og la under seg nye folkeslag. I Sovjetunionen ble etniske forskjeller institusjonalisert gjennom en føderal struktur. Og innenfor grensene til dagens Russland finnes de tradisjonelle hjemlandene til et utall etniske minoriteter. Den historiske arven har ført til en årelang debatt om hva det vil si å være russisk. Er det etnisk definert? Et spørsmål om kulturell tilhørighet? Eller knyttet til statsborgerskap? Spørsmålet er på ingen måte trivielt i dagens Russland. Det er aktualisert både av beslutningen om å annektere Krim og i møte med strømmen av arbeidsmigranter fra Sentral-Asia til Russland. Hvordan man definerer det «russiske» har med andre ord konsekvenser for integrasjon og intern stabilitet, men også for Russlands forhold til nabostatene.

Helge Blakkisrud er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for NUPIs forskningsgruppe for Russland, Eurasia og Arktis. Blakkisruds forskningsfokus er primært knyttet til russisk innenrikspolitikk, sentrum-periferi forhold og utviklingen av nasjonal identitet og nasjonalisme i dagens Russland. Han har vært gjesteforsker ved Det norske universitetssenteret i St Petersburg (2005-2009) og ved Institute of Slavic, East European, and Eurasian Studies, UC Berkeley (2009-2010) og fast gjesteforeleser ved OSCE Academy, Bisjkek, Kirgisistan, siden 2008. Blakkisrud har i mer enn tjue år vært redaktør for Nordisk Østforum, et fagfellevurdert tidsskrift for Russlands- og Østeuropa-studier. Han har publisert en rekke bøker og artikler innenfor sitt fagfelt, senest (sammen med Pål Kolstø) boken The New Russian Nationalism: Imperialism, Ethnicity and Authoritarianism, 2000-15 som kom på Edinburgh University Press i 2017.

Julie Wilhelmsen, NUPI: Russland og verdenspolitikken: indre drivkrefter og mellomstatlig dynamikk.

Russland fremstilles ofte som en irrasjonell og aggressiv aktør på den internasjonale arena. Denne fremstillingen har blitt spesielt dominerende etter annekteringen av Krim i 2014 og Russlands militære intervensjon i Syria i 2015. Russlands fremferd i verden er ikke mer ubegripelig enn andre staters. Den må leses ut fra kunnskap om landets historie og identitet, de stadig pågående diskusjonene om hvilke interesser landet egentlig har og hvilken rolle det skal spille i verden. Russlands handlingsmønster er heller ikke upåvirket av hvordan omverdenen forholder seg til Russland. Alle stater er sosiale enheter og utvikler seg gjennom samhandling med andre stater. For Russlands del er forholdet til Vesten, enten som magnet eller anstøtssten, en fundamental og definerende relasjon. Denne forelesningen presenterer et rammeverk for å analysere russisk utenrikspolitikk som tar hensyn til både indre drivkrefter og mellomstatlig dynamikk og diskuterer aktuell russisk utenrikspolitikk i lys av dette rammeverket.

Julie Wilhelmsen er spesialist på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk og har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider som seniorforsker på NUPI og har tidligere vært prosjektleder for russlandsprogrammet på FFI. Wilhelmsens forskningfokus er krigene i Tsjetsjenia, sammenhengen mellom russisk innenriks- og utenrikspolitikk, samt såkalte kritiske sikkerhetsstudier. Hun har vært redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk i en årrekke og satt som medlem av Regjeringens Ekspertgruppe for forsvaret av Norge i 2014-2015. Wilhelmsen har et bredt nedslagsfelt i den offentlige debatten gjennom mediaopptredener og foredrag. Hennes to siste publikasjoner er boka Russia’s Securitization of Chechnya: How War became acceptable, utgitt på Routledge (2017) og ‘NATO and Russia: Spiral of distrust’ sammen med Jakub Godzimirski  i Karsten Friis (red) NATO and collective defence in the 21st Century, utgitt på Routledge (2017).

Høytidsforedraget 3. mars 2017 (kun inviterte)

Thomas Lyngby, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg: Under kongelig bekyttelse. Kongemagt og protektion i den norsk-danske fællestid med et udblik til i dag. 

Thomas Lyngby er Ph.d. og forskningssjef ved Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg. Han har arbeidet med emner innenfor dansk-norsk kulturhistorie fra 1600-årene og fram til i dag.

 

Flere møter i Akademiet våren 2017 (åpne for alle)

Mandag 27. mars kl 1900, Elvegata 17

Meddelelse: Atle Bones, NTNU (tittel kommer)

Forelesning: Kristin Melum Eide, NTNU: Om store og små revolusjoner i språkvitenskapen

Språkvitenskapen som fagfelt har gjennomlevd en rekke paradigmeskifter opp gjennom tidene, men få av disse har vært så gjennomgripende som det Noam Chomsky initierte på midten av femtitallet. Selv var han både filosof og matematiker, et glimrende utgangspunkt for å kunne oppdage at språk har formelle sider som er så regelmessige at setninger og setningskonstruksjoner kan gjøres til gjenstand for formel-aktige beskrivelser.  Så snart dette er på plass for et antall språk, kan man sammenligne de formelle sidene ved menneskenes språk på helt nye måter, og f.eks. fremme påstander om at alle naturlige menneskespråk er oppbygd av atomære størrelser som plukkes fra et finitt sett. Slik kan en si at deler av den moderne språkvitenskapen i dag går ut på å jakte på «språkenes periodiske system». Foredraget vil også gi eksempler på hvordan dette perspektivet kan gi oss helt nye «linser» til å studere selv godt kartlagte språk; her i sammenligningen av norsk og engelsk setningsstruktur og morfologi. 

Kristin Melum Eide er professor i nordisk språkvitenskap og forsker primært på norsk grammatikk. Hun har publisert fire bøker på norske og internasjonale forlag, samt et femtitalls kapitler og artikler i norske og internasjonale bøker og tidsskrift. Temaene spenner vidt, fra norske og skandinaviske dialekter via standard norsk, Amerika-norsk og engelsk til andre germanske språk (men også f.eks. kinesisk), og fra rent formelle beskrivelser av germanske systemer for tempus og modalitet til mer sosiolingvistiske framstillinger om språklig endring og språkkontakt. De senere år har hun også forsket, publisert og veiledet på temaet språktilegnelse, særlig voksnes tilegnelse av norsk som andrespråk. Hun har i flere år vært redaktør for Norsk Lingvistisk Tidsskrift og er for tiden innvalgt medlem i NTNUs styre.

Mandag 24. april kl 1900, Elvegata 17

Meddelelse: Jørgen Rosvold, NTNU:  Fra steinaldertiur til hvileløs rein – på skattejakt i et smeltende økosystem

Innlandsisen i Norge er i ferd med å smelte vekk, men samtidig som isen forsvinner smelter historien til et glemt økosystem fram. Hvert år samler vi inn en stor mengde unikt godt bevarte funn av både arkeologiske og naturhistoriske objekter. Disse funnene kaster nå et nytt lys over innlandsisen som viktige økosystem både for mennesker og alpin natur. Funnene viser hvordan isen har blitt brukt av en rekke ulike arter gjennom tiden. Isen utgjør også et genetisk arkiv som strekker seg tusenvis av år bakover i tid og gir oss verdifull informasjon om bestandsendringer og tilstedeværelse av ulike patogener. Hvilke konsekvenser får det at innlandsisen smelter vekk?

Jørgen Rosvold er biolog, men har også utdanning innen arkeologi og antropologi, og jobber for tiden på NTNU Vitenskapsmuseet. Hans forskningsfokus har i stor grad vært en tverrvitenskapelig tilnærming til langtidseffekter på vertebrater av klimaendringer og menneskelig bruk av landskap. Arbeidet har dreid seg mye rundt å avdekke den lange historien til ulike arter gjennom gamle organiske rester og metoder som morfologi, DNA og isotoper. Undersøkelsene og letingen etter nytt materiale har ført han fra dype huler og nå til høye fjell. De siste årene har han derfor jobbet mest med reinens historie og isens uutforskede økologi.

Forelesning: Asta Kristine Håberg, NTNU: Fenotyping av kognitive evner ved hjelp av internett

Internett åpner for å teste kognitive evner i nye og veldig store grupper. Videre gir databasert oppgaveløsning muligheter til adaptiv testing og registrering av data med en nøyaktighet tradisjonell testing ikke har. Nye oppgave typer kan også raskt testes ut og videreutvikles. Dette foredraget beskriver utvikling av Internett tester i min forskningsgruppe for bruk i HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) og i den generelle befolkning med vekt på  hvilke nye typer informasjon slik testing gir, og presenterer resultater om  betydningen av ulike  typer helse risikofaktorer for ulike kognitive evner, sammenheng mellom hjernestruktur fra HUNT MR bilder og kognitive evner, og sammenhenger mellom familie historie og genetikk og kognitive evner.  

Asta Kristine Håberg, lege og professor i nevrovitenskap ved Insitutt for nevromedisin, DMF og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell fMRI ved Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital. Forskning innen hjernefunksjon/kognisjon og faktorer som påvirker dette ila livsløpet inkludert virkning av sykdom eller skade (hodeskade, fortidig fødsel, hjerte-/karsykdom)  og forhold mellom kognisjon – sykdom/skade og hjernestruktur og funksjon som framslit vha ulike typer MR avbildning.