Åpne akademimøter i Elvegata 17

Foredragene i DKNVS Akademi er gratis og åpne for publikum. Hit kommer akademiets medlemmer og inviterte gjester for å holde vitenskapelige foredrag fra alle fagfelt innen humaniora og naturvitenskap.

Akademimøtene holdes én mandag i måneden i semesteret. Møtene har fra ett til tre foredrag, som samlet varer drøyt én time. Det er god anledning til å få svar på spørsmål etter innleggene. Kvelden avsluttes med enkel servering mot en egenandel på kr 100, men foredragene er gratis.

Tid og sted: Kl 1900 i Elvegata 17, Trondheim 

Her finner du presentasjoner fra tidligere akademimøter.

Mandag 14. oktober – innvalg nye medlemmer

Hvilken rolle spiller akademiene i dag? Dette skal Jakob Maliks fra NTNU forsøke å svare på i kveldens foredrag. Denne delen av møtet er åpen for publikum.

Etter foredraget lukker vi huset, for da skal nye medlemmer voteres inn i DKNVS Akademi.

AKADMIENES ROLLE I DAGENS SAMFUNN

Jakob Maliks, NTNU

Jakob M. Maliks er professor i historie ved NTNU.
Foto: NTNU

Her er deler av styret i DKNVS. I år er preses Ida Bull (i midten, bak) og visepreses Bjørn Torger Stokke (helt til venstre, foran) på valg. Valgperioden for preses og visepreses er 3 år.

Mandag 11. november – valg av preses og visepreses

Denne mandagskvelden byr vi på to foredrag på til sammen én time. Etter foredragene er det valg på preses og visepreses.

MANGFOLD OG HELHET? Utdrag fra de norske forskningsrådenes historie

Thomas Brandt, NTNU

Norge er i en sjelden situasjon ved å ha kun ett nasjonalt forskningsråd. Norges forskningsråd ble opprettet i 1993 som en sammenslåing av fem eksisterende rådsorganisasjoner. Hva var bakgrunnen for opprettelsen og hva resulterte den i? Hensikten med å samle rådene var å balansere mangfoldet i norsk forskning i en helhetlig organisasjon. Basert på den nylig utgitte boken Avhengig av forskning – de norske forskningsrådenes historie (Fagbokforlaget 2019) vil Thomas Brandt gi hovedtrekkene i utviklingen av de norske forskningsrådenes rolle og funksjon og drøfte noen av utfordringene knyttet til etableringen og virksomheten i Norges forskningsråd fram mot i dag.

SYSTEMBIOLOGI OG PERSONTILPASSA HELSETJENESTER – nye muligheiter med avansert datavitskap

Astrid Lægreid, NTNU

Thomas Brandt er førsteamanuensis i historie ved NTNU. 
Foto: NTNU

Astrid Lægreid er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Foto: Geir Mogen/NTNU

Tone Frost Bathen er professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Foto: NTNU

MR-avbildningens rolle i diagnostikk og persontilpasset behandling av prostatakreft

Tone Frost Bathen

Tone F. Bathen er professor ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk ved NTNU. Hun leder en forskningsgruppe som jobber med utvikling av medisinske avbildningsmetoder for deteksjon, karakterisering og behandling av kreft. Bathen vil snakke om hvilke egenskaper som gjør MR til en nyttig metode i denne konteksten. Hun vil vise eksempler fra pågående forskning innenfor prostatakreft og hvordan vi kan forvente at fagfeltet i fremtiden vil dra nytte av kunstig intelligens.

Anders G. Finstad er professor ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Foto: NTNU

Biodiversitetsdynamikk i antropocen

Anders G. Finstad

Konsekvenser av endringer i biologisk mangfold for økosystemer og menneskelig bruk av disse har nylig fått stor oppmerksomhet gjennom for eksempel arbeidet til det internasjonale naturpanelet. Finstad vil diskutere og eksemplifisere med egen forskning hvordan vi i dag kombinerer historiske og nåtidig informasjon for, og frembringer kunnskap om endringer i arters utbredelse og dynamikk, og hvorfor og hvordan vi må forvalte denne kunnskapen bedre.

Anders G. Finstad er professor ved Institutt for Naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet, og forsker på biomangfold og naturlige og menneskesskeskapte endringsprosesser i hovedsak ved bruk av ferskvannsøkosystemer som modell. Han har i tillegg datakurratoransvar og er aktiv innenfor feltet biodiversitetsinformatikk.

Inghild Flaate Høyem er professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Foto: NTNU

Fremmedspråkenes plass i det norske samfunnslivet og utdanningssystemene med særlig fokus på tysk

Inghild Flaate Høyem

Flaate Høyem vil se nærmere på fremmedspråkenes plass i det norske samfunnslivet og utdanningssystemene med særlig fokus på tysk. Forholdet til Tyskland har opp gjennom tidene vært viktig for oss og er det fremdeles. Dette gjelder både for kulturliv, næringsliv, politikk, utdanning og forskning. For Henrik Ibsen var forholdet til Tyskland og det tyske publikumet så viktig at han gikk med på å skrive om slutten på Et dukkehjem. I dag er Tyskland vår viktigste og største handelspartner. Historisk har også tysk vært et viktig fag i den norske skolen. Før andre verdenskrig var tysk et større fag i skolen enn engelsk. Siden den gang har dette gradvis endret seg. I dag er tysk på tredjeplass bak engelsk og spansk. Imidlertid er det stadig flere som velger tysk som fag i skolen, både i ungdomsskolen og den videregående skolen. I denne situasjonen er det derfor et paradoks at ikke flere norske studenter velger å studere tysk på universitetet. De siste årene har det kun vært ca. 300 primærsøkere i Samordna opptak til tysk ved norske universiteter og høgskoler. Hva kan være årsaken til det?

Inghild Flaate Høyem er fra Skodje utenfor Ålesund. Hun er professor i tysk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, der hun forsker på moderne tysk syntaks og semantikk, hovedsakelig basert på tyske data, men også gjerne i sammenligning med norsk og engelsk. Hun tok doktorgrad i tysk språkvitenskap sommeren 2005, og underviser i alle språklige emner som inngår i bachelor- og masterstudiet i tysk. Hun har ledet Nasjonalt fagorgan for tysk i fire år, og er medlem av Internationaler Wissenschaftlicher Rat ved Institut für Deutsche Sprache (IDS) i Mannheim.